Historikk; se 807 Værøy. Ministerialbøker før 1880; se 807 Værøy.
- AIN/
- A-13-122
Foreningen har hatt flere navn; Nord-Værøy Tuberkuloseforening, (Nord-)Værøy Helselag, NordVærøy kretslag (av Nasjonalforeningen for folkehelsen) og Værøy tuberkuloseforening
Værøy Tuberkuloseforening ble stiftet i september1911 med 10 medlemmer. Foreningen ble samme år innmeldt i Den norske nasjonalforening mot tuberkulosen. Værøy fikk med tiden en formidabel oppslutning i tuberkuloseforeninger, tross sin beskjedne innbyggere, og det vokste fram flere foreninger under hovedforeningen. Den 27. januar 1925 ble Nordland krets av Værøy tuberkuloseforening stiftet som egen selvstendig forening, men tilsluttet tuberkuloseforeningen i Røstnesvåg-sørland, Værøy. Dets første formann var frøken Alida Andresen, kasserer fru sogneprest Storaas. Revisor Kristian Rønning og Frithjof Raanes. Sekretær fru Aasen. Styret bestod av Fru Pedersen, fru Eikseth, fru Ekrem og fru Aasen foruten formannen. Til suppleanter valgtes (1) for Nordlandet : Kr. Rønning og for Vaagen (2) fru Marie Raanes. Ved utgangen av året 1940 hadde Værøy Tuberkuloseforening tilsammen 315 medlemmer. I det var 250 medlemmer i Værø TBC forening, Hjelpen fra Mostad hadde 14 medlemmer og de resterende 51 var medlem i Nord-Værøy krets av Værøy TBC-forening. Året etter, altså i 1941, hadde anntall medlemmer vokst til 448 stk. Av disse var 350 medlemmer i Værøy TBC-forening, Hjelpen fra Mostad hadde 44 medlemmer, og Nord-Værøy krets av TBC-forening hadde 59 medlemmer. I tillegg hadde småpikeforeningen "Lyngblomsten" 12 medlemmer. Foreningen har hatt flere navn; Nord-Værøy Tuberkuloseforening, (Nord-)Værøy Helselag, NordVærøy kretslag (Nasjonalforeningen for folkehelsen)
Værøy prestegård, prestegard; Værøy prestegård; gnr/bnr 16/; topografisk nr: 425
Værøy: Apparatanlegg/ kiosker, forsikringer, kiosker/byggningsmessig, konsesjoner, kraftlinjer, Værøy-Røst sjøkabel, reaktor, overslag/finansiering, sjøkabel
Værøy prestegjeld besto i 1589 av Værøy hovedsokn og Røst anneks. Presten skulle reise til Røst 4 ganger i året og da holde gudstjeneste 4 søndager på rad. Reisene skulle gjøres ved mikkelsmess, påske, pinse og olsok. Sokneinndelingen har senere vært uendret. Ved kgl.res. 4.6.1937 ble det tillatt å bygge en kirke på gården Sørland i Værøy sokn etter arkitekt Harald Sunds plan.
"Midnatsol", avis for Nordland ungdomslag, Nord-Værøy.
Værøy lufthavn ble åpnet i 1986 og hadde rutetrafikk med Widerøe. Etter en flyulykke i 1990 ble flyplassen stengt og ble ikke åpnet igjen for offentlig trafikk. Værøy helikopterhavn overtok for den offentlige trafikken.
- AV/
- SAT-A-6416
Værøy lufthavn ble åpnet i 1986 og hadde rutetrafikk med Widerøe. Etter en flyulykke i 1990 ble flyplassen stengt og ble ikke åpnet igjen for offentlig trafikk. Værøy helikopterhavn overtok for den offentlige trafikken.
Ungdomsforeing på Nordland, Værøy. Det er bevart en protokoll, type "avis" som ble lest opp på medlemsmøtene. Historier og dikt, antakelig både selvprodusert og avskrift. Oppbevart hos Ester Endresen, Nordland, Værøy.
- AV/
- SAT-A-1924
Arkivet ble avlevert av fiskerikontoret i Værøy i juli 2002.
Korrespondanse og saksrkiv for bibliotek i Tysfjord og Værøy kommune.
Værøy og Røst til Røst ble utskilt som egen kommune i 1928.
Værøy poståpneri var administrativt underlagt Namsos postkontor. Arkivet ble avlevert fra postmuseet mars 2004.
Værøy og Røst en kommune frem til 1928 da Røst ble egen kommune
Værøy og Røst sammen til 1928 da Røst ble skiftet som egen kommune
Værøy og Røst sammen til 1928, da Røst ble skilt ut som egen kommune.
Værøy og Røst sammen til 1928 , da Røst ble skilt ut som egen kommune.
Værøy og røst sammen til Røst blir egen kommune i 1928