Norges Skogeierforbund ble stiftet i 1913. Organisasjonen har skiftet navn tre ganger. Fra 1913-1929 var navnet Norsk Skogeierforbund. I perioden 1929-1932 gikk organisasjonen under navnet Norges Tømmer- og Skurlastselgeres Fellesforening. I 1932 fikk forbundet sitt nåværende navn, Norges Skogeierforbund. Bakgrunnen for skogeiersamvirket var i hovedsak knyttet til skogeiernes behov for å stå sterkere overfor tømmerkjøperne. Det ble etter hvert etablert lokale skogeierlag. Den første skogeierforeningen ble stiftet i 1903. Det var Glommen Skogeierforening. Da NSF ble etablert i 1913 ble den nye orgainsasjonen et fellesorgan for de fem skogeierforeningene Øvre Glommen, Mossvassdraget, Drammensdistriktet, Skiensvassdraget og Arendalsvassdraget. Hensiktsmessig hogst, kjøring, fløting, sikre gode tømmerpriser og stabile avsetningsvilkår for tømmeret har vært blant forbundets viktigste arbeidsområder siden starten i 1914. Andre forhold som var særlig sentrale i forbundets virke var bl a å få løst skogeiernes kredittproblem. I 1925 ble Centralkassen for Bøndernes Driftskreditt etablert. På grunn av den lange tiden som gikk fra tømmeret ble solgt til skogeierne fikk betalt, var det viktig å få til kredittordninger. Utgiftene til skogsdriften måtte betales før tømmeroppgjørene var i havn. Etter andre verdenskrig er de to hovedområder som meisler seg ut som særlig viktige for NSF. For det første ble den sentrale veiledningstjenesten etablert i 1952. Det var faglig og økonomisk veiledning og praktisk veiledning i drift og planlegging som forbunbdet her satte i gang en offensiv på. Videre ble NSF engasjert i utbyggingen av norsk skogindustri. Den skogeierbaserte industrien ble etablert med satsning på sagbruk, sponplateindustri og ikke minst flaggskipet Nordenfjelske Treforedling fra 1962. For ytterligere informasjon om omorganisering og forbundets historie se bøkene Under kroners tak og Bjelker i Bygde-Norge.