Arkivet etter skolekontoret D kan deles inn i tre epoker. Første epoke Sekretariatet D (S-3385) går fra 1827-1850. Andre epoke Kontoret for skole- og fattigvesenet (S-3566) eksisterte mellom 1851 og 1866. Da saker vedrørende fattigvesenet ble skilt ut i et eget konto, ble D- kontoret omdøpt til Kontoret for skolevesenet. Referatprotokollene starter først i 1844; for de tidligere år se referatprotokoll A. Forarbeider til skolelovene utgjrø en viktig serie: denne omfatter skolelovene 14.7.1827, 16.5.1860 og 22.6.1889. Vi må også nevne lovene om de høyere skoler 17.6.1869, og lærerskoleloven 14.6.1890. Om Universitetet finnes budsjett- og byggesaker 1838-1897, stoff om endring i fundasen 1829-1896, utnevninger og tilsettingssaker 1846-1897 og om examen artium 1852-1883. De høyere skolene er rikholdig representert med innberetninger og skolepakker for hver enkelt skole 1823-1897. Det samme gjelder for seminarene, 1836-ca. 1890, og her finnes i tillegg karakterlister. Videre finnes en liten serie om borger- og høyere almueskoler ca. 1850-1885. Derimot eksisterer det ikke særskilte pakker for de enkelte folkeskoler. Opplysningene om disse er spredt på forskjellige steder i arkivet; f.eks. er det en del innberetninger fra 1850-årene og forarbeider til skolestatistikken 1865-1895. Om tegneskoler og tekniske skoler finnes en del kilder fra 1850-årene og noe mer fyldig fra 1870-årene, jf. ovenfor om det tekniske skolevesenet. Under seriebetegnelsen "Abnormskolevesenet" finner vi materiale om døve-, blinde- og åndssvakeskoler (senere kalt spesialskoler) ca. 1850(1833)-1896. Utbyggingen av skolehjemmene kom først ordentlig i gang etter lov om behandling av forsømte barn (vergerådsloven) 6.6.1896. Fattigvesenet (1851-1866) er lite representert i det emnedelte arkivet. Forarbeidene til fattiglovene av 1863 hører hjemme her, jf. omtalen av Kontoret for fattigvesenet F. Av stor kulturhistorisk interesse er rekken av søknader med bilag om statsstipendier for vitenskapsmenn, kunstnere og forfattere 1866-1897. Vi må også nevne tilsvarende materiale for endel legater, f.eks tollkasserer Schäffers legat 1867-1895. Her finnes også det eldste stoffet om litterær og kunstnerisk eiendomsrett 1866-1898, jf. Bernkonvensjonen av 1886, bidrag til vitenskapelige tidsskrifter og andre publikasjoner 1836-1898 og til internasjonale vitenskapelige kongresser og kunstutstillinger. Det er sluttelig noe materiale om Nasjonalgalleriet, Historisk Museum og en del andre kunst- og museumssaker. Omtalen av biblioteksaker finnes i arkivet etter Bibliotekskontoret (S-2265).