Det ble tidlig erkjent at det var en samfunnsoppgave å dra omsorg for de som ikke kunne sørge for seg selv, og som falt utenfor det private omsorgsnettet. Lenge var dette en begrenset oppgave som fra midten av 1700-tallet ble søkt løst ved hjelp av et fattigvesen.Fattigkommisjonens viktigste oppgaver var å sette opp budsjett, bestemme hvilke personer som skulles ytes understøttelse og i hvliken form, og se til at vedtaket ble satt ut i livet. Til dekning av fattigvesenets utgifter skulle kommunestyret bevilge de nødvendige midler. Før 1837 var det var det ofte sognet som utgjorde fattigkommunen, etter 1837 skulle fattigkommunen normalt tilsvare formannsskapsdistrikt. Kilde: Mykland og Masdalen 1987