Underfogd Betegelsen underfogd i bygene går langt tilbake. Stillingen lå opprinnelig under byfogden og var tillagt ulike oppgaver dels på byfogdens, del på egne vegne. Etter at formannskapslovene ble innført, utviklet byfogd og underfogdstillingene seg forskjellig. mens byfogdsembetene forble en del av den statlige administrasjonen betalt av staten, ble utgiftene til underfogdstillingene i større eller mindre grad båret av kommunen. Flere dommer rundt århundreskiftet fastslo at underfogdstillingene var kommunale. Namsmann Med tvangsfullbyrdeleseloven som trådte i kraft 1927 ble bestemmelser om eksekusjon og auksjon samlet i en lov og det ble fastsatt at alle kommuner skulle ha en namsmann til å utføre begge disse oppgavene. Også før 1927 hadde slike funksjoner ikke sjelden vært lagt til en kommunal tjenestemann, normalt underfogden. På landet var lensmannen namsmann. Fram til 1927 førtes i forbindelse med auksjon og eksekusjon flere protokolltyper; auksjonsprotokoller for tvangsauksjon og frivillige auksjoner/lisitasjoner, utleggsprotokoller og utpantingsprotokoller. Etter 1927 skulle namsmannen føre protokoll over tvangsauksjoner og de frivillige auksjoner og lisitasjoner han holdt. Det finnes også utpantingsprotokoller etter alle andre som også hadde utpantingsrett: bidragsfogd, kommunekassereren, forretningsførere for trygdekassen m.m. Kilde: Mykland og Masdalen 1987