Mappen inneholder dokumenter knyttet til tjærebrenning i Dividalen i Målselv. Sverre Stenvold (f. 1944) er sønnesønn av Karl Stenvold (f. 1867) som var Statens skog- og lappeoppsynsmann i Dividalen i Målselv. Han kom til gården "Frihetsli" (ryddet og etablert 1843-1850) i 1911. Gården hadde vært i statens eie siden 1898. I 1956 kjøpte Johan og Konrad Stenvold tilbake gården – som i dag heter Søndre og Nordre Frihetsli – fra staten. Fra slutten av 1700-talet og frem til ca. 1850 etablerte nybyggere fra hovedsakelig Nord-Østerdal i Hedmark seg i skogsområdene i indre Troms. De tok med seg sin skikk og bruk, sitt språk, sine teknikker og sine vaner. "De viktigste pengeinntektene på 1800-tallet kom fra skogen. Etter hvert som furuskogen ble hugget vekk, ble det etterlatt mange tyristubber, noe som medførte at tjærebrenning ble mer vanlig blant bøndene etter 1840. Teknikken med å utvinne tjære hadde dølene lært seg av kvenene, og på slutten av 1800-tallet var tjære et av regionens viktigste eksportprodukter." (Sjögren m. fl., "Dividalen – uberørt natur eller eldgammelt kulturlandskap?" Museumsforlaget. 2015.) "I den øvre delen av Dividalen er det også brent mange tjæremiler. Fra området rundt Frihetsli og oppover er det registrert 23 miler, brent i 16 ulike tjæregraver. Til sammen er det produsert ca. 1000 tønner tjære, eller 100 000 liter. Produksjonen pågikk i tida 1914–1958, med en topp i årene 1947–1953, da 13 miler ble brent (Stenvold 2004). Tjærebrenning var hardt arbeid, ikke minst om man tar i betraktning den lange transportveien. Dessuten var gode håndverksferdigheter påkrevd for konstruksjonen av tønner, tjæregrav og oppbyggingen av selve milen. Så det var et imponerende stykke arbeid som ble utført disse årene." (Sjögren m. fl., "Dividalen – uberørt natur eller eldgammelt kulturlandskap?" Museumsforlaget. 2015.)