Opprettelse, organisasjon, avdelingsstruktur mv. I 1738 ble det opprettet en stilling som havneskriver i det sønnafjelske. Fra 1811 hadde man også en Kanal- havne- og fyrdireksjon. Året etter ble stillingen som havneskriver omgjort til kanal- og havneinspektørstilling. Etter 1814 ble saksområdet utvidet til også å omfatte havnevesenet nordafjells. Ved kgl. res. 28.4.1820 ble Kanal-havne- og fyrdirektørembetet opprettet. I 1841 ble stillingen delt, slik at man fikk et eget fyrdirektørembete. Ved kgl. res. 22.12. 1846 ble det bestemt at det skulle ansettes en egen kanaldirektør og en egen havnedirektør. Havnedirektøren skulle ha oppsyn med havner og farvann og stå for planlegging og utførelse av havneanlegg og andre havnearbeider. Fra gammelt av var havnevesenet et statlig anliggende. Prinsippet har vært opprettholdt når det gjelder uthavner og farvann, mens byhavnene er blitt et kombinert stats- og kommuneanliggende. På 1940- tallet ble Havnedirektoratet oppdelt i ei administrativ og ei teknisk avdeling. Når det gjelder utføring av havneanlegg m.v., var kysten delt inn i fem anleggsdistrikter med distriktssjefer og ingeniører (Oslo, Bergen, Ålesund, Kabelvåg og Tromsø). (Før 1927 var det fire distrikter med alle de tre nordligste fylkene i 4.distrikt.) Ellers var kysten inndelt i havnedistrikter og havnefogddistrikter. Havnedirektoratet ble ved opprettelsen av Kystdirektoratet 1.6. 1974 slått sammen med Fyrdirektoratet og Losdirektoratet. Departementstilknytning Før 1760 lå fyr- og havnevesenet i Danmark-Norge dels under Rentekammeret, dels under Sjøetaten. Deretter ble fagområdet lagt under Generaltollkammeret. Fra 1819-1861 var både havnevesenet, fyr- og merkevesenet, samt Losvesenet underlagt Ekspedisjonskontoret i Marinedepartementet. Fram til 1846 ble Kanalvesenet administrert sammen med Havnevesenet. Etter 1861 fortsatte fyr- og merkevesenet å ligge under samme departement som forsvaret til sjøs, mens Havnevesenet sammen med Kanalvesenet ko