Nasjonal Samling var distriktsvis inndelt i NS Fylkesorganisasjoner. Hver fylkesorganisasjon ble ledet av en fylkesfører. Hans stab (fylkesstaben) besto av fylkesfagledere og fylkesledere for særorganisasjonene. Den enkelte fylkesorganisasjon var underinndelt i kretser, lag, roder og grupper. Enkelte fylkesorganisasjoner hadde tilknyttede hjelpeorganisasjoner (bl.a FO 2 - Stor-Oslo). Den geografiske fylkesinndelingen gjennomgikk forandringer i løpet av perioden. Like før sammenbruddet i 1945 var det 17 fylkesorganisasjoner. Blant fylkesorganisasjonene regnet man også Utenriksorganisasjonen. I Norge fikk NS Utenriksorganisasjon egne kontorer først i 1942. Utenriksorganisasjonen ble regnet som en fylkesorganisasjon med oppdeling i kretser og lag. Den omfattet imidlertid aldri mer enn en krets, nemlig Stor-Tykland med kretskontor i Berlin. Kretsen hadde fem lag med sentrum i Berlin, Hamburg, Dresden, Munchen og Wien. Virksomheten gikk i korthet ut på å holde kontakten med nordmenn som oppholdt seg i utlandet: frontkjempere, sykepleiere, studenter, forretningsfolk osv. Organisasjonen hadde også kontakt med nordmenn i både tysk og alliert fangenskap.