Vestre Toten prestegjeld skulle ifølge brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet av 20.04.1982 fra 01.06.1982 skifte navn til Ås prestegjeld. Frem til 1907 hadde også Ås vært navnet på Vestre Toten hovedsokn. Ved kgl. res. 05.03.1825 og 10.06.1826 ble Toten prestegjeld delt i to, Østre Toten prestegjeld og Vestre Toten prestegjeld. Østre Toten prestegjeld skulle bestå av soknene Hoff og Balke. Vestre Toten prestegjeld skulle bestå av Ås og Kolbu sokn. Ifølge kgl. res. 27.11.1851 skulle følgende gårder overføres fra Gran prestegjeld til Vestre Toten prestegjeld: gnr. 115-117 og gnr. 127 i Vestre Toten. Ved kgl. res. 08.05.1869 med virkning fra 01.01.1870 ble grensen mellom Ås hovedsokn og Kolbu sokn i Vestre Toten prestegjeld fastsatt. Ved (kgl.) res. 22.07.1907 ble gnr. 71 bnr. 15, gnr. 78 bnr. 1-3, gnr. 131 bnr. 1 og gnr. 132 bnr. 1 i Ås sokn samt gnr. 182 bnr. 9, gnr. 203 bnr. 3 og 8 i Kolbu sokn i Vestre Toten prestegjeld overført til Eina sokn i samme prestegjeld. Ved kgl. res. 16.07.1915 med virkning fra 01.10.1915 ble Kolbu og Eina sokn utskilt fra Vestre Toten prestegjeld og opprettet som Kolbu prestegjeld. Det var ved kgl. res. 04.03.1937 bestemt at det på Raufoss skulle oppføres et kapell, som skulle benevnes Raufoss kapell, og i 1955 fikk Raufoss eget menighetsråd i samsvar med lov av 29.04.1953 om Den norske kirkes ordning. Vestre Toten kallskapellani ble omgjort til residerende kapellani ved kgl. res. 28.06.1957. Raufoss kapelldistrikt ble utskilt fra Vestre Toten prestegjeld og opprettet som eget prestegjeld ved kgl. res. 29.05.1981, med virkning fra 01.08.1981. Utstrekningen av prestegjeldet var det samme som for Raufoss sokn. Raufoss kapell ble soknekirke i det nye prestegjeldet og den daværende residerende kapellan i Vestre Toten ble sokneprest i Raufoss. Embetshandlinger før 10.06.1826 må søkes i Toten prestekontors arkiv.