Utenriksavdelingen behandles som en egen arkivskapende enhet. Dette er gjort pga avdelings spesielle bakgrunn: - Det norske utenriksdepartement i Oslo var etter invasjonen i praksis oppløst idet flertallet av ledende embets- og tjenestemenn hadde forlatt hovedtaden. Restene av UD ble omdannet til en avdeling i Innenriksdepartementet, men drev i prkasis bare med mer rutinemessige forvaltningsoppgaver inntil avdelingen i sptember 1944 ble overført til Kanselliet. - Direktoratet for spesialorientering var en egen avdeling som var blitt opprettet i nov 1940 innen Kultur- og folkeopplysningsdepartementet med navnet Direktoratet for utrenriksorientering, men skiftet senere navn etter påtrykk fra tyskerne. I den grad NS-regimet drev noen egen utenrikspolitkkk, ble dette gjort innen dette direktoratet. Etter statsakten i 1942 ble direktoratet overført fra Kultur- og folkeopplysningsdepartementet til Førerens kanselli og direktoratets leder; konsul Finn Sofus Støren, ble etter hvert ansatt som Quislingsu offisielle utenriksminister. Senere tok direktoratet da også tilbake sin opprinnelige navn Direktoratet for utenriksorientering. - Bakgrunnen for at også Innenriksdepartementets utenriksavdeling i november 1944 ble overført til Kanselliet, var misnøye med at avdelingen ikke hadde maktet å markere norske interesser i "det stor-germanske forbundet" klarere i forhold til tyskerne. Misnøyen førte til at departementets leder Hagelin ble permittert og avdelingen overført til kanselliet. - Ved overføringen til kanselliet i november 1944 ble Utenriksavdelingen slått sammen med Direktoratet for utenriksorientering som var den enheten innen NS-regimet som i praksis hadde befattet seg med utenrikspolitiske spørsmål. Konsul Støren ble leder for den nye sammenslåtte Utenriksavdelingen og fikk tittelen overordentlig sendemann. Utenriksavdelingen fungerte deretter til krigens slutt. Direktoratet for spesialorientering og senere Utenriksavdelingen, arbeidet bl.a. med planer om at Norge skulle få utnytte visse områder i Nord-Russland etter et russisk sammenbrudd i krigen. Enda viktigere var avdelingens arbeid for å utarbeide planer og gi utredninger om Norges stilling i "Det nye Europa" med ønsker om å gjøre Norge selvstendig og nøytralt for å gjøre slutt på krigstilstanden mellom Norge og Tyskland. Utenriksavdelingen besto av fire kontorer: administrasjonskontor, arve- og rettskontor, politisk kontor og et presse- og opplysningskontor.