Selskapet ble stiftet 29. oktober 1912 under navnet "Norsk-Engelsk Mineralolie Aktieselskab". Distribusjon av petroleum og olje foregikk i begynnelsen fra hest og vogn, men salgsapparatet ble bygget opp. Virksomheten ekspanderte og det betinget oppbyggingen av et omfattende lagrings- og distribusjonsnett og utsalgssteder. Det medførte også etableringen av datterselskaper spredd i kystbyer. Byene var Hammerfest, Ålesund, Svolvær, Bergen og Stavanger. De ble senere oppløst av rasjonelle grunner. Selskapet skiftet navn til "A/S Norske Shell" den 1.1.1940. Før krigen var selskapet organisert med en toppledelse bestående av adm. direktør, to salgssjefer, to kontorsjefer og en overingeniør. Virksomheten var delt i hoveddistrikt registrert som egne datterselskap. Dette var selvstendige områder som sendte inn egne regnskaper til hovedkontoret. Fra 1948 ble selskapet organisert med tre hovedfunksjoner: regnskap, salg og drift, og en personalavdeling. Fra 1959 til 1965 var distriktene organisert som tre selvstendige "landsdeler", deretter gikk man over til områdeorganisering. I midten av sekstiårene ble det bygget et raffineri på Sola. Da raffineriutbyggingen begynte å nærme seg slutten, begynte Lete- og Utvinningsavdelingen å trappes opp. I 1968 var Norske Shells Oljeletings- og Utvinningsavdeling etablert i Tananger, og navnet ble etter hvert endret til Undersøkelse og produksjon (U&P)/ Exploration and Production (E&P). Shells første borevirksomhet varte til ut i 1969, og fikk deretter en pause frem til gjenopptagelsen i 1971. Raffineriet på Sola tok i mot den første norske oljen fra Nordsjøen 4. august 1971. Shell selv fant sitt første drivverdige funn i 1972, og "Albueskjell" ble satt i produksjon i 1979. Senere fulgte store gassfunn på "Troll" og olje på Haltenbanken. I 1978 og 1985 kjøpte selskapet "Gulf Norge" og "Vestenfjeldske Oljeselskap NOR". Shells virksomhetsaktiviteter inkluderer leting og produksjon av olje og gass (oppstrøm), og raffinering, salg og markedsføring av petroleumsprodukter (nedstrøm).