Bymarka hørte opprinnelig til Aker prestegjeld i geistlig henseende. I 1858 ble den vestre delen av Bymarka lagt under Trefoldighets menighet (se der). Av resten av Bymarka og de områdene som ble lagt til byen ved byutvidelsen i 1857, ble det ved kgl. res. 16.02.1861 opprettet 2 nye menigheter, Grønland (se der) og Gamle Aker menighet. Grensene for Gamle Aker menighet ble Trondheimsveien, Akerselva, Grünerbrua, Møllerveien, Fredensborgveien, Damstredet, sørenden av Vår Frelsers gravlund, Nordahl Bruns gate og Pilestredet til Adamstuen; i nord falt grensen for menigheten sammen med bygrensen. Ved kgl. res. 10.07.1874 ble området mellom Akerselva, Trondheimsveien og Sannergata skilt ut som Paulus menighet (se der). Området mellom Pilestredet og Fagerborggt., som før hørte til Trefoldighets menighet, må være lagt til Gamle Aker menighet samtidig som Uranienborg menighet (se der) ble opprettet i 1880. På samme tid ble den nordre delen av menigheten skilt ut som Sagene menighet (se der). Ved kgl. res. 28.09.1897 ble grensene for menigheten fastsatt slik: Thereses gate, Pilestredet, Nordahl Bruns gate, Rossings gate, Akersveien, Kroken, Fredensborgveien, Maridalsveien, Møllerveien, Akerselva til Sannergata, Waldemar Thranes gate, Kingos gate, så omtrent i rett linje til vestre ende av Kierschows gate ved bygrensen, og så langs bygrensen til Thereses gate. Ved kgl. res. 17.11.1916 ble den søndre delen av menigheten skilt ut som Markus menighet og ved kgl. res. 11.02.1938 ble området mellom Ullevålsveien og Thereses gate lagt til Markus menighet (se der). Gamle Aker kirke var ferdig restaurert i 1861, ble også restaurert i 1950-årene og ble gjeninnviet palmesøndag 3. april 1955.