Statens Skipsfartsdirektorat, som ble opprettet ved kgl.res. 21.9.1917 og begynte sin virksomhet 16.10. samme år, skulle stå for statens skipsreder- og befraktningsvirksomhet. Denne sorterte tidligere under Provianteringsdirektoratet, som hadde overlatt virksomheten til megleren G.M. Bryde. Statens Skipsfartsdirektorat overtok bestyrelsen av statens egne skip og av alle leide skip. Direktoratet skulle ta seg av alle saker vedrørende avståelse til staten av eiendoms- eller råderett over skip og en del andre skips- og tonnasjespørsmål. Det fikk ogsåarbeidet med utregning og innkassering av enkelte former for frakt. Direktoratet besørget fram til januar 1920 omtrent all innførsel av nødvendighetsvarer. Vinteren 1919-1920 begynte direktoratet å kjøpe kull, hovedsakelig fra Amerika, både til eget bruk og til omsetning til statsinstitusjoner, større bedrifter, rederier og provianteringsråd. Statens Skipsfartsdirektorat ble opphevet fra 7.5.1920. Statens skip var solgt i begynnelsen av året, og det var truffet en overenskomst mellom regjeringen og Norges Rederforbund. Rederforbundet forpliktet seg til å skaffe den nødvendige tonnasje til statens og privates innførsel. Det var imidlertid i realiteten Provianteringsdirektoratet som overtok befraktningsvirksomheten for staten, gjennom Kull- og skipsfartsavdelingen som ble opprettet 8.5.1920, og som også fortsatte kullinnførselen. Det egentlige Skipsfartsdirektoratet hadde bare ett kontor og ett arkiv. I tidsrommet 10.6.1918-7.5.1920 var imidlertid Statens assuransesentral et kontor i Skipsfartsdirektoratet. Deretter ble den et kontor under Statens Provianteringsdirektorat, der man også finner arkivet. Statens Skipsfartsdirektør bestyrte A/S Redernes Befraktningssentral. Selskapet eksisterte 20.11.1917-30.12.1918 og var opprettet i samarbeid mellom Norges Rederforbund og Skipsfartsdirektoratet. Formålet var å holde så mange skip på time charter at en even