Sjømannskontorene ble opprettet fra 01.07.1948 for å forestå tvungen registrering, formidling og forhyring av sjøfolk, og andre saker som gjaldt sysselsetting av sjøfolk. Mønstringen skulle i h.t. mønstringsloven av 1947 også foregå her. Det ble opprettet sjømannskontorer i de 16 større havnebyene, bl.a. Fredrikstad og Oslo. I en rekke havnebyer kom det såkalte hjelpekontorer som skulle utføre mønstringsforretningene på vegne av sjømannskontorene. Den daglige leder av hjelpekontoret var en tilsatt mønstringsmann som sorterte direkte under vedkommende distrikts mønstringssjef som bestyrte sjømannskontoret. På enkelte steder hvor det ikke var sjømannskontorer og hjelpekontorer var det særskilte mønstringsmenn. Antallet og omfanget av mønstringsdistrikter tilsvarte distriktene til sjømannskontorene. Fra 01.01.1963 ble mønstringsfunksjonene der hvor det ikke var sjømannskontorer, tillagt de offentlige arbeidskontorer. Fra 01.09.1976 ble det gjennomført et organisasjonsmønster med kontorfellesskap. I et fylkessenter skulle arbeidskontoret og sjømannskontoret integreres i fylkesarbeidskontoret. Arbeidskontoret og sjømannskontoret utenom fylkessentre skulle sluttes sammen til ett kontor. Sjømannskontorene og Direktoratet for sjømenn ble avviklet fra 01.01.1989 som en følge av lov av 16.12.1988. Ordningen med særskilte mønstringsmenn opphører overalt fra 01.01.1963, da mønstringsfunksjonene overføres til de offentlige arbeidskontorer som i dette henseende er underlagt mønstringssjefen. Sjømannskontorene i Oslo og Fredrikstad ble opprettholdt. I 1977 blir også mønstringssjefen i Oslo organisert under Oslo og Akershus fylkesarbeidskontor. Drøbak mønstringskontor er nedlagt fra 31.12.1962.