Fridthjov Anderssen var født 26. april 1876 på Moldjord i Beiarn, som den yngste av søskenflokken. Foreldrene hans var Ole Anderssen og Gjertru Meland. Faren var svært interessert i musikk. Han var felespiller og kirkesanger, og hjemme hadde de både fiolin, gitar og husorgel. I 1886 flyttet familien til Hernes ved Bodø. Alle søskene var aktive i byens musikkliv, og Fridthjov vokste opp i et godt musikkmiljø. Fridthjov begynte tidlig å spille orgel, og faren kjøpte også et piano i slutten av 1880-årene. Fridthjov begynte tidlig å skrive musikk. Fra 1888 fikk han musikalsk skolering av Bodø kirkes første organist, Erik Aulie fra Oslo. I perioden 1893-1895 var han to semester ved Peter Lindemans musikkonservatorium i Oslo. Her studerte han orgel og piano hos Peter Brynie Lindeman og Kristian Lindeman, harmonilære hos Gustav Fr. Lange og kontrapunkt hos Johannes Haarklou og Catharinus Elling. I 1895 holdt han sin første offentlige konsert som organist. Han holder flere konserter dette året i Bodø, Folda, Lofoten og Vesterålen. Fridthjov Anderssen ble i 1895 ansatt som organist i Bodin kirke og virket i denne stillingen til 1901. Samtidig var han dirigent for den nyopprettede Bodø orkesterforening og dirigent for Bodø Håndverkersangforening. Dette fører til at han begynner å komponere musikk for koret. Sin framtidige hustru Aagot Nilssen møtte han tidlig, men økonomien tillot dem ikke å gifte seg før i 1912. Høsten 1901 reiste Fridthjov Anderssen til konservatoriet i Leipzig for å studere. Dette hadde han lenge hatt planer om, og nå fikk han endelig midler til det. I Leipzig fikk han lærerne Homeyer i orgelspill, Jadassohn og senere Emil Paul i kontrapunkt. Han måtte reise hjem igjen sommeren 1902. Fra 1902 bodde han i Bodø. Han arbeidet som dirigent for kor (Bodø Håndverkersangforening, og Bodø Sangforening), som organist (i 1905 fikk han stilling som organist i Bodø kirke), som leder av orkesteret og av hormusikken, og som lærer i pianospill. Fridthjov Anderssen ble mest kjent for sine korverk. I perioden 1902-1904 komponerte han «Utfærdsdråpa», til tekst av Per Sivle for solister, kor og orkester. Verket «Nordland» for baryton og mannskor til tekst av Knut Hamsun ble komponert i 1913. Det var et bestillingsverk for Nordlands sangerforbund, som skulle framføre det i forbindelse med landssangerstevnet i Oslo i 1914. Sangerforbundet, bestående av 90 mann, gjorde en konsertturné langs kysten sørover til Oslo. Konserten i Oslo ble en stor suksess, og bidro til å gjøre Fridthjov Anderssen kjent. «Bodøkantaten», for kor, barytonsolo og orkester, ble skrevet til Bodøs 100-års jubileum i 1916. Fridthjov Anderssen fikk imidlertid aldri store inntekter fra komposisjonene sine. Han overlevde på den lille lønnen som organist i Bodø kirke, som pianolærer, som dirigent, og andre musikkytelser i byen. Hans orgelfantasi over koralen «Av dypest nød» regnes som et av de viktigste norske orgelverk. Den ble til i 1917, før det andre oppholdet hans i Leipzig. Han spilte den i 1924 på organistforeningens konsert. I 1933 spilte han den på en Olsokkonsert i Nidarosdomen. Mot slutten av sitt liv fikk han et arbeidsstipend for komponister fra Oslo by. Han var imidlertid syk og døde 61 år gammel, 9. mai 1937. Fridthjov Anderssens musikk er skrevet i et senromantisk tonespråk, ofte med avanserte akkordganger og modulasjoner. Fridthjov Anderssen skriver i brev i slutten av 1890-årene (sitert fra Bakke og Hanssen): «Hvilken musikk har mest verd: den som uten forhindring strømmer inn i sjelens øre, fyller et øyeblikk og går ut det annet. Eller den som kanskje til en begynnelse virker fremmed – endog frastøtende, men litt etter litt trenger inn, synker ned i dypet av sjelen, hvor den møter gjenspeiling og ekko.» https://no.wikipedia.org/wiki/Fridthjov_Anderssen