Nordisk samarbeidsråd for kriminologi ble anbefalt opprettet ved Nordisk Råds rekommandasjon nr.3 1959. På det nordiske justisministermøtet i Helsingfors i januar 1961 ble det besluttet at rådet skulle tre i virksomhet fra 1.1.1962. Professor Johs. Andenæs ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, hadde da allerede i 1956 utarbeidet en betenkning for Nordisk råd angående økt nordisk samarbeid på det kriminologiske området. Rådets formål etter statuttene er å fremme kriminologisk forskning i Norden og å bistå myndighetene i de nordiske landene i spørsmål av kriminologisk art. Professor Johs Andenæs, som var Rådets først formann, så særlig to områder der et nordisk samarbeid kunne være gunstig. For det første utveksling av informasjon. For det andre koordinering av forskningen. Ifølge Rådets statutter består det av 13 medlemmer. Regjeringene i Danmark, Finland, Norge og Sverige oppnevner tre medlemmer hver, regjeringen på Island oppnevner ett medlem. I tillegg til en representant fra myndighetene oppnevnes som regel to forskerrepresentanter fra hvert land etter forslag fra de aktuelle forskningsmiljøene. Rådet ble opprinnelig finansiert ved at de fire største landene betalte en fjerdedel hver, mens Island ikke betalte bidrag. Seinere er finansieringsordningen endret, slik at landene betaler etter den fordeling som gjelder for nordiske samarbeidsprosjekt der nøkkelen er basert på landenes brutto nasjonalprodukt. Nordisk samarbeidsråd for kriminologi er organisert i tre ledd: rådet, sekretariatet og kontaktsekretærene. Sekretariatet består av en heltids ansatt administrativ sekretær og en halvtids ansatt kontormedarbeider. Rådet leder og sekretariat har gått på rundgang mellom de nordiske landene. Rådets leder velges for tre år. Sekretariatets funksjonstid i de enkelte land varierte noe de første åra, men fra og med 1979 har det oppholdt seg tre år i hvert land. Norge hadde sekretariatet fra 1962-64, fra 1979-82 og fra 1992-94. Sekretariatet har vært i Danmark 1965-69, 1983-85 og 1998-2001, Finland 1970-73, 1986-1988 og 2002-2005, Sverige 1974-78 og 1989-91 og Island 1995-97. Sekretæren rekrutteres fra det kriminologiske forskningsmiljøet og har egen forskning som en del av arbeidet. For å styrke Rådets forskningsvirksomhet ble det fra 1970 ansatt egne vitenskapelige sekretærer, såkalte kontaktsekretærer, i alle landene unntatt det landet det sekretariatet holdt til. I 1978-80 og på permanent basis fra 1985 har også Grønland hatt en kontaktsekretær. Kontaktsekretærene er bindeledd mellom Rådet og de nasjonale forsknings- og brukermiljøene. Deres viktigste oppgaver er utgivelse av nyhetsbrev "Kriminologiske og kriminalpolitiske nyheter". I Rådets første år ble innsatsen særlig konsentrert om arrangement av årlige nordiske forskningsseminar i kriminologi og årlige kontaktmøter. Kontaktmøtene er det vesentligste bindeledd mellom myndighetene og de kriminologiske forskningsmiljøene. Etter hvert har Rådet også initiert og ytt bistand til nordiske forskningsprosjekt.