Skjervøy ble utskilt fra Tromsø prestegjeld som selvstendig soknekall ifølge reskript av 18. januar 1776. En rekke forsamlingshus ble benyttet til kirkebruk på denne tida. Reskript av 13. august 1813 ga tillatelse til å utvide Skorpen forsamlingshus til annekskirke. Kgl.res. 10. september 1862 delte Skjervøy i tre sokn: Skjervøy hovedsokn, Reisen (senere: Nordreisa) og Kvænangen annekssokn. Kgl.res. 9. januar 1920 ga tillatelse til å bygge kapell på Man i Skjervøy prestegjeld (Rotsund kapell). Ifølge Kirkedepartemetets bestemmelse ble det fra 1. juli 1947 opprettet en hjelpepreststilling i Skjervøy prestegjeld. Ifølge instruksen fra 22. oktober 1947 skulle han i hovedsak ha ansvaret for Skjervøy soknekalls innland. Hjelpepresten skulle inntil videre bo i den provosoriske presteboligen på Storslett i Nordreisa. Ved kgl.res. 29. juni 1951 ble hjelpepreststillingen omgjort til kallskapellanembete. Dette embetet ble ble ved kronprinsens resolusjon 28. juni 1957 omgjort til residerende kapellanembete. Ved kgl.res. 11. februar 1972 ble Kvænangen utskilt som selvstendig prestegjeld. Ved kgl.res. 22. april 1977 ble så Nordreisa eget prestegjeld. Mindre endringer: - Reskript av 3. mai 1811 bestemte at gårdene Nordmannvik, Hammervik og Djupvik skulle overføres fra Skjervøy til Lyngen prestegjeld. - Kgl.res. 13. april 1889 overførte gårdene Tretten og Loppevoll fra Skjervøy til Reisa sokn.