Gunnar Knudsen (1848-1928), skipsreder og politiker. Fra 1872 drev han rederi. Hans første offentlige verv var som medlem av en arbeidskommisjon i 1885, og dette fikk betydning for hans politiske syn. Han ble innvalgt på Stortinget for Telemark i 1891, etter at han i perioden før hadde møtt som varamann, og var stortingsrepresentant til 1921 med unntak for årene 1898-1900, da han fraba seg valg, og 1903-06 og 1909-12, da han delvis var medlem av regjeringen. I mars 1905 ble han medlem av Michelsens regjeringen som finansminister og var medlem av 7. juni-regjeringen helt til oktober, da han dissenterte i kongespørsmålet. Etter at han trådte ut av regjeringen i 1905, kom han kort tid etterpå i opposisjon til den samlingspolitikk som ble drevet av Michelsen, og Knudsen var blant dem som drev igjennom sprengningen av Venstre. Han ble det konsoliderte Venstres leder. I sin første periode som statsminister ledet Knudsen en mindretallsregjering, men i den andre perioden, som strakte seg over to stortingsperioder, styrte han en flertallsregjering. Etter sin avgang i 1920 var han Stortingets president inntil sesjonens slutt. Han ble sittende som partiets leder til 1927.