Regjeringskommisjonen ble opprettet ved reskript 24.8.1807. Medlemmene fikk pålegg om å møtes for å danne en «interimistisk» (midlertidig) regjeringskommisjon for kongeriket Norge. Den ble opphevet ved reskript 26.9.1810. Da overtok stattholderembetet denskompetanse og funksjoner. Regjeringskommisjonens fullmakter ble utdypet i et nytt reskript 2.9.1807. Medlemmene fikk delegert myndighet til å avgjøre alt «... hvad de til Landets Tarv ansee fornødent, og hvortil de ei betimeligen kunne erhverve speciel Kongl. Resolution». Bare militæretaten og Kommanderende general skulle ligge helt utenfor kommisjonens kompetanseområde. Kongen presiserte ikke instruksen nøyere, men overlot til kollegier og departementer å bestemme i hvilken utstrekning de ville delegere myndighet på sine respektive felter. Danske Kanselli instruerte Regjeringskommisjonen om at bevillinger utstedt i kongens navn skulle gjelde «for tiden» og inntil kongens personlige vilje igjen kunne bekjentgjøres. Finanskollegiet meddelte at kommisjonen sammen med Kassedireksjonen (jf. nedenfor) skulle bestyre det norske pengevesenet i den utstrekning kollegiet ble avskåret fra sitt arbeidsfelt. Således skulle kommisjonen ha anvisningsmyndighet på norske kasser, men betalinger av ekstraordinære utgifter skulle betraktes som midlertidige godtgjørelser inntil de kunne approberes ved kongelig resolusjon. Rentekammeret ga fullmakt til å avgjøre hastesaker som angikk Overbergamtet på Kongsberg, blåfargeverket på Modum og saltverket på Vallø. Kommersekollegiet delegerte myndighet til å gi erstatning for brannskader som måtte inntreffe. Generalpostamtet overlot til kommisjonen å administrere det norske postverket. Kommisjonen besto vanligvis av (vise)stattholderen som formann og av tre andre medlemmer. De fikk under seg et eget sekretariat. Det utgjorde opprinnelig et enkelt kontor. Men allerede fra våren 1808 ble finans- og regnskapssakene utskilt. Man benyttet seg deretter av to kontorer eller byråer med hver