'Lov angaaende et Kjøbstadsanlæg i Oplandene' kom 07.08.1827. 'Lov angaaende Kjøbstaden Lillehammer' av 08.09.1842 fastslo i § 1 at 'Kjøbstadsanlægget Lillehammer og Vignæs i Faabergs Præstegjeld skal .... være Kjøbstad under Navn af Lillehammer'. I § 3 bestemmes at '...Saavel Magistratens som Byfogdens og Politimesterens Forretninger i Kjøbstaden besørges af de Embedsmænd, til hvem Kongen overdrager samme, saa længe ei særskilte Embedsmænd for denne Kjøbstad udnævnes'. Ved kgl. res. 03.08.1843 bestemtes at 'Magistratens samt Byfogdens og Politimesterens Forretninger i Kjøbstaden Lillehammer indtil Videre bliver at udføre af Sorenskriveren i søndre Gulbrandsdalens Sorenskriveri..'. Lensmannen i Fåberg var ved kgl. res 07.07.1828 § 45 blitt pålagt å ha politioppsyn i kjøpstadsanlegget Lillehammer. Denne ordningen ble opphevet ved nevnte resolusjon. Sorenskriveren i Sør-Gudbrandsdal (også byfogd og magistrat i Lillehammer) var politimester frem til 01.01.1890. Ifølge kgl. res. 23.11.1889 skulle 'Politimesterforretningerne i Kjøbstaden Lillehammer' fra denne dato utføres av fogden i Sør-Gudbrandsdal. Lillehammer politimesterembete besto til 1909. Etter lov av 1894 om forandringer i det sivile embetsverk, gjennomført i oktober 1909 for Christians amts (Oppland fylke) vedkommende, ble det opprettet to politimesterembeter i amtet (fylket), Gudbrandsdal politimesterembete og Vestoppland politimesterembete. Politimesteren i Gudbrandsdal bestyrte også magistratembetet fra 1909. Med unntak av de kommunale oppgaver og firmaregistrering skulle de tidligere magistratfunksjoner overtas av politiet.