En statlig brannforsikring ble gjort obligatorisk for alle kjøpstedene i landet ved forordning 18.8.1767. Kristiania var riktignok unntatt fra dette kravet, men det skyldtes at det der allerede fantes en frivillig ordning. For bygninger på landet ble ordningen frivillig. Ordningen ble benevnt som Den almindelige Brand-Forsikring, men også andre navn ble benyttet i de nærmeste årene. I 1912 ble navnet fastsatt til Norges Brannkasse. For tiden etter 1945 kan Brannkassens oppgaver oppsummeres slik: Som offentlig gjensidig forsikringsinnretning skulle Brannkassen gi forsikring mot brann på bygninger, løsøre og varer. Den forsikret også mot vannledningsskader og husleieavbrudd etter brann, og den ga glassforsikring, ansvarsforsikring for huseiere, innbruddstyveriforsikring og forsikring mot storm, skred og stormflod. Norges Brannkasse førte også kontroll med slokningsvesenet i byer og hussamlinger med vannverk. I 1957 ble Statens branninspeksjon skilt ut som egen avdeling i Brannkassen, fra 1972 som egen statsinstitusjon.