Drøbak hørte opprinnelig til Ås tinglag i Follo sorenskriveri. 30.6.1815 fikk sorenskriveren politimyndighet i Drøbak. 8.9.1823 ble s. Drøbak og Frogn skilt ut som prestegjeld. Drøbak var ladested som hørte under Kristiania magistrat. Ved lov 20.8.1842 fikk byen kjøpstadrettigheter og egen jurisdiksjon. Res. 13.4.1844 fastsatte at sorenskriveren i Follo inntil videre skulle utføre byfogdens, politimesterens og magistratens forretninger i Drøbak. De til Kristiania hørende ladesteder skulle fremtidig høre under magistraten i Drøbak. Fra 2.12.1843 førte sorenskriveren egne tingbøker og pantebøker for byen og fra 4.3.1844 egne skifteprotokoller. Res. 5.4.1843 approberte åstedsforretning 19.10. og 28.11.1842 om grensene for Drøbak. Res.28.8.1851 opprettet eget byfogdembete for byen. Sakområdet ble utvidet 16.11.1852 og 27.8.1853. Dommerforretninger i straffesaker gikk over til sorenskriveren i Follo ved res. 24.9.1889. Res. 6.9.1897 opphevet byfogdembetet og la byen under Follo sorenskriveri. Endringen ble først gjennomført 1.4.1902.