1949 knyttet organisasjonen til seg to norske tillitsmenn, i Oslo og en i Trondheim. Den 20. mai 1950 ble det holdt et konstituerende møte for den første norske organisasjonen for homofile. Navnet ble "Forbundet av 1948 - Norsk seksjon av Det Danske Forbundet af 1948". Rolf Løvaas ble foreningens første formann. Forslag til statutter for et selvstendig norsk forbund ble lagt frem i 1952. I 1953 endret organisasjonen navn til "Det Norske Forbundet av 1948" (DNF -48). Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) ble dannet i 1992 ved at DNF-48 slo seg sammen med FHO, som var et fellesråd for fire homofile organisasjoner (i Oslo, Bergen, Buskerud og Rogaland). LLH har dermed overtatt DNF -48s hovedoppgave som den sentrale organisasjonen for homofile og lesbiske i Norge. Etter formålsparagrafen skal organisasjonen arbeide for å bedre livsvilkårene for lesbiske, homofile og bifile gjennom å styrke deres selvrespekt og forsvare den enkeltes rett til å leve ut sin seksualitet og kjærlighet uavhengig av kjønn, alder, etnisk opprinnelse, sosial status eller livssyn. LLHs øverste organ er landsmøtet (før 1988: generalforsamlingen) som sammenkalles hvert annet år. Mellom landsmøtene ledes organisasjonen av landsstyret og forbundsstyret, som er landsstyrets arbeidsutvalg. Landsstyret er sammensatt av en representant og en vararepresentant fra hvert lag, valgt på lagenes årsmøter. Forbundsstyret (arbeidsutvalget) velges direkte på landsmøtet. I tillegg kommer en rekke landsmøtevalgte utvalg og komiteer. Ansvaret for organisajonens daglige drift ligger til sekretariatet i Oslo.