Statens krisetiltak etter første verdenskrig fikk så stort omfang både administrativt og finansielt at man opprettet et eget Finansdirektorat. Krisetiltakene hadde medført at statskassen ble bundetfor meget store beløp. Fra 1.1.1918 hadde man opprettet et kreditiv for Provianteringsdepartementet i Norges Bank på inntil 100 millioner kroner. Kravet til driftsmidler økte imidlertid raskt og sprengte snart disse rammene. Det ble opprettet stadig flere statsinstitusjoner av forretningsmessig karakter. Man så seg nødt til å ta spørsmålet om driftsmidler opp i sin helhet. Det var bl.a. behov for en sakkyndig finansledelse og et hovedbokholderi for provianteringstiltakene. Man savnet en regnskapsmessig oversikt over den omfattende statlige forretningsvirksomheten. Det var dessuten nødvendig å øke kassakreditten ved å gå til private banker. Finansdirektoratet ble opprettet ved kgl.res. 7.6.1918. Den 11.10. samme år ble det inngått en kontrakt mellom Finansdepartementet på statens vegne som låntaker og en rekke av landets privatbanker og sparebanker om en kassakreditt på 300 millioner kroner til finansiering av statens vareomsetning i krisetiden. Kredittens varighet ble forlenget flere ganger. «Provianteringslånet» ble nedbetalt i 1925-1926. Ved direktoratets opprettelse i 1918 hadde Provianteringsdepartementet ti institusjoner i virksomhet: Statens Provianteringsdirektorat, Statens Rasjoneringsdirektorat, Statens Hvalfangstkontor, Statens Skipsfartsdirektorat, Statens Assuransesentral, Statens Fettdirektorat, Statens Fiskesentral, Provianteringsdepartementets Regnskapsrevisjon og Statens Fiskerestaurant. Finansdirektoratet skulle være kriseinstitusjonenes innenlandske bankforbindelse og ta seg avalminnelige bankforretninger som inn- og utbetalinger, kjøp av valuta m.v. Det tok seg også av bankforretninger for krisetiltak under andre departementer, som f.eks. Landbruksdepartementets dyrtidsbevilgning av 1919. Finansdirektoratet arbeidet ellers med avviklingen av andre kriseinstitusjoner som Industriforsyningsdepartementet og Statens Brenselsstyre. Direktoratet fikk også ansvar for kontrollen av regnskapene til de kommunale provianteringsrådene. Det ble ansatt 22 reiseinspektører, minst én i hvert fylke, som i årene 19918-1919 foretok omfattende inspeksjoner. I februar 1921, da mye av provianteringsrådenes forretningsvirksomhet var avviklet, ble kontrollen av disse regnskapene overlatt til kommunene. Ved Provianteringsdepartementets nedleggelse i 1922 ble Finansdirektoratet underlagt Landbruksdepartementets provianteringsavdeling som avdelingens kasse- og regnskapskontor. Direktoratet ble opprettholdt av hensyn til avviklingen av de øvrige kriseinstitusjonene. Det ble først opphevet fra 1.7.1927 på samme dato som kornmonopolet falt bort. Avviklingssakene gjorde imidlertid at direktoratet først kunne avslutte sin virksomhet 30.6.1929. De gjenstående sakene ble overtatt av Kornkontoret i Landbruksdepartementet. Arkivet på 58 hyllemeter er nr. 6 i rekken av statens krisetidsarkiver med løpenr. 7101-7668. Det inneholder arkivsaker fra årene 1917-1933.