Forsøksrådet ble opprettet ved lov 8.7.1954 om forsøk i skolen, § 3-4, og fikk reglement ved kgl.res. 6.8. samme år. Rådet fikk sju (senere ni) medlemmer og en forsøksleder, oppnevnt av Kongen for henholdsvis tre (fire) og fem år av gangen. Tre medlemmer dannet et arbeidsutvalg. Hovedoppgavene var å bistå departementet med råd, initiativ og tilsyn vedkommende forsøksvirksomheten i skolene. Forsøkslederen fikk departementets forskrifter for sin virksomhet i mai 1959. Han kom til å stå sentralt i reformarbeidet og styrte rådets kontor, som senere fikk egen kontorsjef. Sekretariatet ble etter hvert sterkt utbygd og hadde rundt 1980 ca. 50 heltidsansatte. Av disse var vel 30 skolekyndige spesialister. Fram til slutten av 1960-årene var Forsøksrådet i særlig grad opptatt av forsøk i tilknytning til den niårige grunnskolen (linjedelt ungdomsskole), jf. lov 10.4.1959 om folkeskolen og lov 13.6.1969 om grunnskolen. Hertil kom reformer innen lærerutdanningen. Senere kom de andre skoleslagene - gymnaser, yrkesskoler, videregående skoler og spesialskoler - sterkere med i forsøksvirksomheten. Rådet avga årlig melding til Stortinget (også publisert i «Norsk Skole»), og utga tidsskriftet «Forsøksnytt» 1970-1984 samt publikasjonene «Forsøk og reform» 1956-1979 og «Informasjon om forsøksarbeid» 1969-1984. I juni 1982 vedtok Stortinget å oppheve forsøksloven. Det ble satt opp en avviklingsplan for Forsøksrådet, og det ble formelt nedlagt pr. 31.12.1984. Men det eksisterte et eget Avviklingssekretariat i 1985. Noen uavsluttede prosjekter ble overført til Grunnskolerådet og Rådet for videregående opplæring.