Opprinnelig ble både medlemmer av kommunestyret og formannskapet valgt direkte ved kommunevalg. Fra 1896 ble dette endret; kommunestyret valgte nå formannskapsmedlemmene. Fram til 1921 ble antallet medlemmer i kommunestyret fastsatt av amtmannen. I perioden 1921-1953 var det fylkestinget som bestemte størrelsen på kommunestyret innenfor rammen av den loven som da gjaldt. F.o.m. 1954 ble det endelig bestemt at kommunestyret selv skulle avgjøre antallet medlemmer; også dette i henhold til eksisterende lov. Inntil 1879 ble ordfører og varaordfører valgt av formannskapet. Medlemmer av skole- eller fattigkommisjonen skulle være med på formannskapsmøtenes behandling i de saker som vedkom dem. Inntil 1921 skulle alle kommunestyrevedtak godkjennes av fylkesmannen ("fylkesmannens approbasjonsrett"). Fram til 1938 gjaldt denne retten bare vedtak som førte til aktiv handling; såkalte "positive vedtak". Siden 1954 har fylkesmannen bare hatt rett til å prøve om kommunestyrevedtaket er i samsvar med loven. Kommuneloven fra 1921 foreskriver at kommunen skulle ha faste stillinger som rådmann, herredskasserer, formannskaps-/herredssekretær. Videre har kommunen adgang til å opprette nemnd for faste eller kortvarige oppgaver. Loven inneholder også regler om styring og regnskap for kommunale foretak. Kriselovene fra tida 1923-1937 sørget for at kommunene ble satt under statlig administrasjon dersom kommunene ikke kunne etterkomme sine økonomiske forpliktelser. Under okkupasjonstida ble ordfører og varaordfører utnevnt av fylkesmannen i samråd med NS-fylkesfører. Rådmannen var direkte underlagt fylkesmannen/innenriksdepartementet. Formannskapet hadde bare rådgivende funksjon, mens ordføreren hadde ansvaret for kommunen. Hovedserier for formannskapet er møtebøker for kommunestyret og formannskapet. Dessuten kopibok for brev, brevjournal og korrespondanse og saksdokumenter. Videre kan man finne tilvisningsbøker og materiale om kommunen sin økonomiske situasjon.