Etter at Nasjonal Samling fra 25.9.1940 hadde overtatt statsadministrasjonen i det tysk-okkuperte Norge, ble det gamle Utrykningspolitiet reorganisert etter tysk mønster og omgjort til et politisk politi - Statspolitiet - som et redskap for NS-styret og okkupasjonsmakten. Selve overgangen fra utrykningspoliti til statspoliti skjedde 1. januar 1941. De saker Statspolitiet først og fremst skulle ta seg av, var "spionasje, opprør, sabotasje, flyktningsaker, illegale aviser osv." (rundskriv 5.8.1942). Det ble videre presisert at samarbeidet med det tyske sikkerhetspolitiet alltid måtte være mest mulig intimt. Mange saker som ble ansett som særlig viktige, ble derfor etter innledende etterforskning av Statspolitiet overlatt tysk politi, og vil således ikke være å finne i Stapo-arkivet. Statspolitiet ble organisert etter tysk mønster. Det hadde hovedkontor i Oslo og seks underavdelinger i henholdsvis Oslo og Aker, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Kirkenes. Statspolitiet var helt selvstendig i forhold til de ordinære politikamre og sto via statspolitisjefen direkte under Sikkerhetspolitiets sjef i Politidepartementet. Også Grensepolitiet (etablert 1. august 1941) og Sentralpasskontoret ble lagt under Statspolitiet. Våren 1943 ble Stapos ledelse inkorporert i Politidepartementet, og Statspolitiets hovedkontor ble omgjort til en egen avdeling i Politidepartementets ene hovedavdeling, Sikkerhetspolitiet. Statspolitiavdelingen fikk to kontorer. 1. kontor behandlet alle saker vedrørende person-, grense- og passkontroll. Sentralpasskontoret ble inkorporert her. 2. kontor behandlet justissaker. Fra 1.7.1941 ble Oslo og Aker politikammers overvåkningsavdeling overført til Statspolitiet. Samtidig ble det bestemt at ferdig etterforskede saker fra samtlige Stapo-avdelinger i landet skulle arkiveres ved hovedkontoret i Oslo. 16.2.1944 ble dette endret slik at sakene fra nå av skulle arkiveres ved de respektive avdelinger. I 1944 så den delen av Politidepartementet som Statspolitiet hørte til slik ut : Se filarkiv for mer info.