Fra tidlig på 1500-tallet og fram til 1660 ble alle brev mellom sentralmyndighetene i Danmark og embetsmenn og enkeltpersoner i Norge ekspedert gjennom Danske Kanselli. Danske Kanselli - eller Kanselliet som det blir kalt fram til ca. 1650 - var kongens sekretariat og behandlet derfor de fleste saker innenfor det offentliges virkeområde. Statens økonomiske saker og regnskapsrevisjon var lagt til Rentekammeret, men brev herfra ble med få unntak også utstedt av Danske Kanselli. Bare brev til hertugdømmene og en del utenrikssaker falt utenfor Kanselliets virkeområde. De ble tatt hånd om av Tyske Kanselli. Her var administrasjonsspråket tysk, mens alle brev som Danske Kanselli ekspederte til mottakere i Danmark og Norge ble skrevet på dansk. Danske Kanselli ble fram til 1660 ledet av kongens kansler. Ansvaret for den daglige virsomheten lå hos oversekretæren, som under seg hadde flere adelige sekretærer (kansellijunkere) og underordnet kontorpersonale. Med statsomveltningen i 1660 ble Danske Kanselli ett av flere regjeringskontorer eller kollegier. Hvert kollegium fikk ansvar for sitt saksområde og ekspederte sine brev selv. Danske Kanselli kom heretter til å behandle saker som gjaldt rettsvesen, kirke og skole og sosiale spørsmål. I tillegg kom en del næringslivs- og kjøpstadsaker, samt visse saksområder i tilknytning til forsvar og militærvesen. Forordning 19.1.1661 fastsatte saksfordelingen mellom Danske Kanselli og Rentekammeret, og denne ble nærmere presisert i patent 10.3.1700. Fra 1660 og utover på 1700-tallet grep staten inn og regulerte stadig flere sider av samfunnets virksomhet og den enkeltes liv. I takt med dette økte også saksmengden i regjeringskollegiene. Før 1660 var ikke Kanselliet større enn at det kunne følge kongen på hans reiser. Mot slutten av 1700-tallet hadde det vokst til en institusjon med mange ansatte og en komplisert intern organisasjon. Veksten i saksmengden førte til at avgrensede saksområder ble skilt ut og overført til nyoppret