Under og etter kamphandlingene i Norge i 1940 kom noen få fly og en del flygere og annet flypersonell over til Storbritannia. I London ble disse foreløpig samlet i en flystab under kaptein Bjarne Øen, som var i gang med å forberede gjenreisningen av norske flyavdelinger. I midten av juni utarbeidet han et opp setningsprogram med budsjettforslag for etablering av en treningsleir i Canada, i første rekke for Hærens flyvåpen. Etter Hærens overkommando (HOK) 28. juni i store trekk hadde godkjent forslaget, bestemte Regjeringen at også personell i Marinene flyvåpen skulle overføres til Canada for sammen med Hærens flyvåpens personell å få videre utdanning innen de forskjellige bransjer. Kommandospørsmålet vedkommende de to flyvåpen ble avklart 1. juli, da Riiser-Larsen ble utnevnt til kommandørkaptein og sjef for Marinens flyvåpen i Canada, og Øen ble utnevnt til major og sjef for Hærens flyvåpen i Canada. Den 21. juli 1940 reiste 120 befal og menige (90 fra Hæren og 30 fra Marinen) med kystbåtene "Iris" og "Lyra" fra Glasgow i Skottland i Toronto i Canada, der oppbyggingen av en treningsleir var i full gang. I desember, da flytreningen var begynt, reiste Øen tilbake til London for å forberede opprettelsen av et hovedkvarter der. Både han og kapteinløytnant Diesen, som Øen samarbeidet med, gikk sterkt inn for at de to flyvåpen fikk et felles organ for personell, utdannelse, oppsettinger, transporter osv., og at utdannelsen i Canada ble ordnet tilsvarende. Da også Riiser-Larsen kom tilbake til London et par måneder etter, ble organisasjonsspørsmålet tatt opp for alvor. Ved kgl.Res.28. mars 1941 ble det bestemt at Hærens flyvåpen og Marinene flyvåpen skulle stilles under felles kommando, der sjef og stabssjef skulle tilhøre hvert sitt våpen. Denne felles kommando, Flyvåpnenes felleskommando (FFK) skulle i forhold til Forsvarsdepartementet og britiske myndigheter stilles likt med Hærens overkommando og Sjøforsvarets overkommando. Men operativt og delvis administrativt ville de fremdeles utgjøre to våpen, med forskjellig uniform, rangordning m.v. Flyvåpenets treningsleir (FTL) i Canada, også kalt "Little Norway", ble offisielt åpnet 10. november 1940. Mannskapsstyrken ved åpningen var 300 mann. Leiren, som lå helt i utkanten av byen Toronto, hadde ferjeforbindelse med flyplassen "Island Airport" på den andre siden av en smal kanal. En av de viktigste grunnene til at Toronto og denne flyplassen ble valgt, var at det her var muligheter for en kombinert land- og sjøflystasjon. Til å begynne med var det bare landingsplassen som stod til disposisjon. Nødvendige brakker til forlegning, kontorer, messer, verksteder, lagerrom, undervisningsrom m.m. måtte bygges fra nytt av. Under byggingen i 1940 ble ¿Iris¿, den ene norske båten mannskapene var kommet med fra Skottland, brukt som losjiskip. Hovedkvarteret, som aller først var i Royal York Hotell, var fra 1. september 1940 og under hele resten av oppholdet i Canada, i 4. etasje i 341 Church Street. Under oppbyggingen av "Little Norway" og til 31. januar 1941 var kommandørkaptein Hjalmar Riiser-Larsen eldste offiser og sjef ved FTL, og fra åpningen 10. november var kaptein O. Bull leirkommandant. Ved årsskiftet kom kaptein Ole Reistad til Toronto og overtok etter Riiser-Larsen. Ved kgl. Res. 4. april 1941 ble han utnevnt til major og sjef for FTL, med kaptein Ole Remlapp fra Marinens flyvåpen som stabssjef. Her reiste det seg igjen, det gamle spørsmålet om full eller delvis sammenslåing av Hærens flyvåpen og Marinens flyvåpen. På et stabsmøte 15. april ble det bestemt at de to begrepene skulle opphøre å eksistere i Canada, fordi det ellers bare skapte vanskeligheter i arbeidet både i staben og i den tekniske tjenesten. Se filarkiv for mer info.