Ifølge loven av 17.08.1821 ‘angaaende Jords og Skovs Udskiftning af Fælledsskab’ skulle utskiftninger løses av de involverte parter i minnelighet. Dersom dette ikke var mulig, skulle de avgjøres av en rett, ledet av sorenskriveren. Hensikten med loven var å avskaffe jordfellesskapet i Norge, noe som ikke ble innfridd. Det ble nedsatt en kommisjon, og arbeidet til denne resulterte i loven av 12.10.1857 om ‘Jords og Skovs Udskiftning’ og opprettelse av Utskiftningsvesenet. Loven trådte i kraft fra 01.01.1859. Med bakgrunn i lovens § 10 ble det etter hvert ansatt utskiftningsformenn i de fleste fylker (amt), størsteparten med militær bakgrunn, både faste og midlertidige. Denne muligheten ble fjernet ved loven av 04.06.1866, og tallet på amtsbeskikkete utskiftningsformenn ble redusert til 20 i hele landet. Loven av 1857 ble igjen avløst av loven av 13.03.1883. Denne la utskiftningene til en særdomstol, utskiftningsretten, der utskiftningsformannen var fagdommer. Denne loven gjaldt inntil loven om jordskifte ble vedtatt 22.12.1950. Her kom altså ordet ‘jordskifte’ inn i lovverket, og fra 1951 ble navnet på organisasjonen endret fra Utskiftningsvesenet til Jordskifteverket. Som følge av jordskifteloven av 22.12.1950, satt i kraft fra 01.11.1951, ble Norge delt inn i jordskiftedømmer og jordskiftesokn. Hedmark fylke ble delt i Hedmark og Østerdal jordskiftesokn og Glåmdal jordskiftesokn. Etter at Nord-Østerdal ble skilt ut fra Hedmark og Østerdal jordskifterett fra 1986, ble navnet endret til Hedmark og Sør-Østerdal jordskifterett. I tillegg til jordskifterettene omfattet Jordskifteverket bl.a. jordskifteoverretter, fotogrammeriske avdelinger og fylkesjordskiftekontor. I 1985 ble det etablert en administrativ inndeling i fylker, der fylkesjordskiftekontorene ble regionale administrative enheter. Disse ble nedlagt fra 2002, og hver jordskifterett ble en egen administrativ enhet. I 2006 ble alle landets jordskifteretter administrativt underlagt Domstolsadministrasjonen, sammen med de øvrige domstolene i landet.