Det området øst for Akerselva som ble lagt til byen i 1857 (Grønland, Leret og Oslo), hørte til Aker i geistlig henseende til 1861. Ved kgl. res. av 16.02.1861 ble det fastsatt at den del av Bymarka som ikke var lagt til Trefoldighets menighet, og det nye byområdet skulle deles i to nye bymenigheter; Gamle Aker og Grønland. Hele den delen av det nye byområdet som lå øst for Trondheimsveien og Akerselva, skulle tilhøre Grønland. Menigheten skulle bestå av to sogn; Grønland menighet i nord og Oslo anneks i sør, grensen mellom de to skulle følge Munkebekken. Folketallet i Grønland og Oslo anneks var henholdsvis 5800 og 1400. Fram til Grønland kirke ble innviet av biskop J.L. Arup den 3. mars 1869, ble Oslo kirke benyttet for hele menigheten. I 1880 ble imidlertid Oslo (Gamlebyen) skilt ut som egen menighet. Nederst fulgte grensen Schweigaards gate og Munkebekken, og gjennom det området som var lagt til byen i 1877, fulgte grensen Strømsveien. På samme tid ble den nordre delen av Grønland menighet lagt til Petrus menighet. Ifølge kgl. res. av 28.09.1897 skulle grensene for menigheten være Akerselva, Schweigaards gate, Harald Hardrådes plass, Klostergata, Nonnegata, Håkons gate, Åkebergveien, Borggata, Jens Bjelkes gate, Vahls gate, Herslebs gate, Trondheimsveien til Akerselva. I denne forbindelse ble Kampen menighet skilt ut. Strøket mellom Hausmanns bru, Lakkegata, Vaterlands bru og Akerselva ble lagt til Vaterland småkirkemenighet ved kgl. res. 18.11.1899. I 1907 ble området nærmest Tøyenparken lagt under Tøyen småkirkemenighet. Ved kgl. res. 17.11.1916 ble området nærmest Akerselva skilt ut som Wexels menighet. Dette området ble lagt til Grønland menighet igjen ved kgl. res. 06.12.1929, men alle kirkelige handlinger skulle foregå i Vaterland småkirkemenighet. Et område begrenset av Åkerbergveien, Borggata, Jens Bjelkes gate og Kjølberggata ble skilt ut fra Kampen menighet ved kgl. res. 11.02.1938 og lagt til Grønland. Småkirken i Vaterland ble nedlagt 01.09.1959.