Den jarlsbergske frimenighet, eller ”Den evangelisk lutherske frikirkelige menighet i Jarlsberg grevskap med andre steder”, ble stiftet i 1872, etter melding til amtmannen av 12. desember 1871. De første medlemmene ble innskrevet i menighetsprotokollen 16. mars 1872. Menigheten hadde sitt utspring i et religiøst miljø i tidligere Ramnes, nå Re kommune, i Vestfold. Den ble til som en protest mot tendenser i Statskirken og samfunnslivet, som etter stifternes mening var blitt for verdslige. En utløsende faktor var strid om skoleloven av 1860, som blant annet bestemte at det skulle innføres flere verdslige fag i skolen. Siden menigheten ikke betraktet seg som dissentere, men som en menighet som praktiserte en renere evangelisk-luthersk lære enn hva Statskirken gjorde, ønsket ikke lederne å avlegge det pålagte lydighetsløfte til Kongen som dissenterloven krevde. Først i 1920 ble løftet avgitt som ga menigheten rettigheter som en ordnet dissentermenighet. Etter vedtak av 27. august 1951 endret menigheten navn til Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn. Den driver i dag flere skoler og støtter misjonsrelaterte prosjekter, både via egne misjonærer og via samarbeidende organisasjoner.