Grunnlaget for den senere departementsutviklingen ble lagt ved opprettelsen av Christian FrederiksRegjeringsråd 1814. I instruksen for Regjeringsrådet 2.3.1814 fikk vi følgende saksfordeling mellom de tilhørende fem departementene: 1. departement. Finans- og skattevesen, offentlige kasser, det alminnelige regnskapsvesen. 2. departement. Indre bestyrelse vedkommende det benefiserte gods, de offentlige stiftelser, politi, vei- og telegrafsaker, post- og skyssvesenet, sesjonssaker. 3. departement. Rettspleien, juridiske spørsmål, bevillinger. 4. departement. Handels- og tollsaker. 5. departement. De offentlige håndverks- og fabrikkanlegg, skog- og bergvesen. Utenfor departementsstrukturen sto Sunnhetskollegiet (1809-1815), Overprovideringskommisjonen (1812-1814) og de militære kollegiene - Kommissariatskollegiet (1808-1815) og Sjøkrigskommissariatet/Sjøkrigskollegiet (1814-1815). Disse kollegiene tilhørte enevoldstidens forvaltningstradisjon og ble avviklet i løpet av desember 1814-mai 1815. Saksområdene ble dratt inn under de respektive departementer (se ellers omtale under Kriseinstitusjoner 1807-1814 og Forsvaret). Opplysningskomiteen (jf. instruksen 2.3.1814) sorterte heller ikke under Christian Frederiks Regjeringsråd (Statsrådet etter grunnlov og kongevalg 17. mai 1814), men foredro sakene direkte for Regenten (Kongen). Det gjaldt opplysningsvesenet, lærde skoler, allmueskoler og geistlige embeter m.v.