I 1589 hadde Nærøy prestegjeld 4 kirker og to prester. En femte kirke skulle bygges på Vikna. Nærøy, Laugsnes (i Varøya) og Vikna kirker skulle betjenes av den ene presten, Leka og Foldereid ("Follen") av den andre. Prestegjeldet ble delt ved reskript 7.4.1797, da Kolvereid med Leka og Foldereid ble utskilt som eget prestegjeld. Det residerende kapellaniet ble nedlagt, da kapellanen ble sokneprest i Kolvereid. Etter dette besto Nærøy prestegjeld av hovedsoknet Nærøy og annekset Vikna. Ved kronprinsens res. 31.7.1884 ble det bestemt at Nærøy hovedkirke ble nedtatt og gjenoppført. Ny kirke på Lundring ble innviet 12.5.1885. Øygruppa Gjæslingan ble ved kgl.res. 11.6.1888 fra 1.1.1889 overført fra Fosnes til Vikna sokn i Nærøy prestegjeld. Ved kgl.res. 23.2.1895 ble det tillatt å bygge et kapell på "Bergs Haug" på Rørvik i Vikna sokn og opprette en begravelsesplass i nærheten. Ved kgl. res. 9.11.1901 ble Kjeøya gnr 19 bnr 4-5 overført til Nærøy prestegjeld. Ved kgl.res. 12.12.1905 ble det pålagt soknepresten å m¢te to ganger årlig på hjelpekirkegården som skulle anlegges på Steine, for å forrette jordfesting. If¢lge kgl.res. 7.4.1906 skulle det fra 1.6.1906 tilsettes en kallskapellan i Nærøy prestegjeld. 784 Nærøy (forts.) Ved kgl.res. 25.2.1908 ble det pålagt en av prestene i Nærøy prestegjeld å m¢te 1 gang årlig på hjelpekirkegården som er tillatt anlagt på Valøya i Vikna sokn for å holde jordfesting. Ved regjeringsres. 9.12.1910 ble det tillatt å bygge et kapell på gården Steine (Steine kapell) i Nærøy sokn. Vikna sokn ble utskilt som eget prestegjeld fra 1.10.1914 ifølge kgl.res. 7.4.1914. Samtidig ble kallskapellaniet nedlagt.