Allerede tidlig på 1800-tallet ble det opprettet kommunale borgerskole(realskoler)i byene. Disse ble etter hvert nedlagt eller omdannet til kommunale middelskoler , særlig etter at lov av 17 juni 1869 omhandler offentlige skoler for den høyere allmenndanning bestemte at kongen kunne gi kommunale middelskoler rett til å holde eksamen. Etter loven av 1869 skulle forstanderskapet for de høyere allmennskolene består av rektor, et medlem av magistraten(fogden på landet) og 3 bofaste menn valgt av kommunestyret. Disse bestemmelsene ble gjenntatt i den nye loven som kom i 1896. Men denne loven innholdt også et avsnitt om kommunale og privatee høyre middelskoler. Bestemmelser vedrørende skoleråd og forstanderskap skulle fattes av kommunestyret med overstyrets(departemnetets.) godkjenning. Skolestyrets utgjorde skolens forstanderskap. Lov om høyere allmesnskoler av 1935 omfatt både statlige og kommunale skoler. For de kommunale skolene skulle skolestystyret være forstanderskap. I tillegg skulle hver skole ha et forstanderskap bestående av skolens faste lærere med rektor som formann. På slutten av 1800 -tallet ble det opprettet en rekke kommunale middelskoler og enkelte kommunale gymnasium. Middelskolene , senere kalt for realskoler, ble avviklet etter hvert som obligatorisk 9 årig skole ble innført. Arkivmaterialet fra framhaldsskole er ganske likt det som eller er å finne fra skolene.