Helt fra sorenskriverembetenes opprettelse på 1500-tallet har det sannsynligvis vært to sorenskriverier i Gudbrandsdalen. Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembete besto av Lesja, Lom, Vågå og Fron tinglag, mens Sør-Gudbrandsdal omfattet Ringebu, Øyer, Gausdal og Fåberg. I åpent brev av 09.05.1699 bestemte kongen at de to sorenskriverembetene i Gudbrandsdalen skulle slås sammen så snart et av dem ble ledig. 30.12.1699 fikk sorenskriveren i Sør-Gudbrandsdal, Thomas Pederssen Randulf, stadfestelsesbrev på embetet. Henrich Jacobssen Schmith var sorenskriver i Nord-Gudbrandsdal og døde 18.07.1719. Fra denne tid bestyrte sorensrkiver Randulf de to sammenslåtte embeter. Foreningen av embetene varte frem til Randulfs død i 1731. Samme år ble Mogens Winsnes utnevnt til etterfølger. Han hadde allerede 01.06.1715 fått bevilling som sorenskriver i Nord- og Sør-Gudbrandsdal så snart bestillingen ble ledig. Imidlertid måtte han nøye seg med Sør-Gudbrandsdal, da Niels Hauritz ble utnevnt til sorenskriver i Nord-Gudbrandsdal 19.10.1731.