Amtmannens veitilsyn hjemlet i instruks 07.02.1685. Ved veiloven 28.07.1824, kfr. lov 15.09.1851, ble bestyrelsen av veivesenet overordnet veiinspektører og amtsveimestre, endelig overlatt amtmannen. Tilleggslov 26.06.1893 åpnet for gjennomføring av en kombinert administrasjon av statens og amtkommunens veivesen med amtsingeniører (fra 1919 overingeniør) i nesten alle amt. Lov 21.06.1912 etablerte amtsveistyret (fylkesveistyret). Amtsingeniøren med den teknisk/faglige ledelse ble ansatt av departementet etter innstilling av amtsveistyret. For hovedvegenes vedk. sto amtsingeniøren direkte under sentraladm. Rundt amt-/overing., senere kalt veisjef, har det vokst frem et eget kontor - vegkontoret - for de daglige forretninger (kgl.res. 01.07.1960, instruks for vegsjefene, kgl.res. 15.12.1972 vedr. instruks for vegadm. i distriktene av 22.12.1972, endret 11.05.1984 og 07.08.1990). Etter vegloven 21.06.1963 var fylkesutvalget eller et spesielt valgt fylkesvegstyre fortsatt vegmyndighet for fylkesvegene med fylkestinget som overordnet beslutningsorgan. En ny utvikling var at avgjørelsesmyndighet i større grad ble delegert til vegkontorene, som foresto fellesadm. av riks- og fylkesvegene. Ved lover 28.01.1977 og 30.06.1978 ble det foretatt endringer i vegloven. Vegkontoret i fylket skal gjennom Vegdir. være Samferdselsdept. fagorgan - og tilsvarende fylkeskom. fagorgan. Vegsjefen var underlagt Vegdir. i riksvegsaker og fylkesutvalget i fylkesvegsaker. Amtmannens befatning med motorvognsakene går tilbake til slutten av 1800-tallet. Sakene lå i perioden 1913 - 1960 vesentlig under Statens bilsakkyndige og politiet. Fylkesvegsjefen ble i 1960 de sakkyndiges overordnete; fra 1977 også faglig med det nye etatsnavnet biltilsynet; fra 1995 trafikkstasjoner. 01.01. 2003 ble organiseringen med ett vegkontor i hvert fylke erstattet med et regionvegkontor i hver av Vegvesenets fem regioner. Østfold gikk inn i Region øst.