Fredrikshald ble egen kjøpstad med egen jurisdiksjon ved bevillinger av 10.04.1665, 26.01.1669 og 21.02.1672. Reskript 16.01.1686 la Tistedal under byen. Reskript 23.01.1686 skjenket Osgodset til byen. Reskript 04.08.1773 bestemte blant annet at skifteforretningene skulle forestås av byfogd og magistrat. Magistratsforretningene gikk over til byfogden med reskript 11.01.1823 jfr. 13.06.1800. I 1796 ble byfogdembetet i Fredrikshald kombinert med Idd og Marker sorenskriveri. Sammenslutningen ble opphevet i 1819. Sammenslutningen hadde karakter av embetskombinasjon, slik at byfogdbetegnelsen fortsatt var i bruk for byforretninger. Ved kgl.res. 23.03.1852 ble et politimesterembete utskilt fra magistrats- og byfogdembetet. Ved kgl.res. 24.09.1864 ble et nytt borgermester og politimesterembete opprettet. Til dette nye embetet ble lagt magistrats- og rådstueforretninger samt byfogdembetets befatning med Porsnes bruk og fond. Om Osgodset, som lå i Berg, men tilhørte Fredrikshald by, ble det approbert en overenskomst mellom embetsmennene i byen og Idd og Marker ved res. 29.10.1834. Byens grenser ble revidert i 1863, 1908, 1936. Lov av 04.07.1927 endret byens navn til Halden med gyldighet fra 01.01.1928. Byfogdembetet skiftet på samme måte navn ved res. 21.06.1927. Ved kgl.res. 16.06.1933 ble Halden byfogdembete nedlagt og byen som eget tinglag innlemmet i Idd og Marker sorenskriveri.