"Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO) ble stiftet i 1974, som en sammenslutning av de to tidligere organisasjonene Institutt for Samtidshistorie og Forbundet for Sosial Oppreisning (mer om disse to seinere). INO skulle samle historisk materiale samt støtte opp om forskning og publisering av litteratur om 2. verdenskrig og perioden før og etter denne, i håp om å få endret samfunnets syn på NS-medlemmene og deres motiver. Det ble utgitt flere bøker og skrifter om norsk okkupasjonshistorie og om erfaringer fra tidligere frontkjempere, i tillegg til avisen Folk og Land. INO var en medlemsorganisasjon og medlemmene var hovedsakelig tidligere NS-medlemmer. Organisasjonen videreførte også arbeidet fra Forbundet for Sosial Oppreisning med å rehabilitere de tidligere NS-medlemmene. Etter hvert ble medlemmene eldre og det ble vanskeligere å rekruttere tillitsmenn og medarbeidere. INO ble oppløst i 2002, men Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, stiftet i 1991, overtok en del materiale og videreførte noe av oppgavene fra INO. I forbindelse med og etter det norske rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig jobbet både enkeltpersoner og grupper med å ivareta de tidligere NS-medlemmenes interesser. Disse samlet seg etter hvert i to organisasjoner, Sambandet for Sosial Oppreisning, som ble stiftet i april 1949, og Samhold for fred og rettferd. Allerede i oktober 1949 sluttet disse to seg sammen til en organisasjon, Forbundet for Sosial Oppreisning. Forbundets hovedoppgave var å arbeide for at de landssvikdømte gjenvant sin rettslige, sosiale og økonomiske posisjon i det norske samfunnet, og for å oppnå dette, skulle det i særlig grad drives informasjon om alt som hadde tilknytning til rettsoppgjøret og gjøre Forbundets oppfatning kjent overfor myndighetene. I tillegg til disse organisasjonene, ble det i 1952 stiftet en egen bondeorganisasjon, Norsk Jord, som fungerte til omkring 1970. I januar 1969 ble Institutt for Samtidshistorie (IfS) opprettet. Institutt for Samtidshistorie skulle drive forskning og publisering av samtidshistorie, med hovedvekt på norsk historie fra perioden omkring 2. verdenskrig. De to organisasjonene Forbundet for Sosial Oppreisning og Institutt for Samtidshistorie ble så sammenslått til organisasjonen Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie i 1974. Det var etablert flere selskaper i tilknytning til Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie og dens forløpere. Det ble blant annet utgitt avis. Den stensilerte avisen Skolenytt kom for første gang ut i oktober 1947 i Kristiansund. Den beskjeftiget seg særlig med kritikk av rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig. Fra juni 1940 ble avisen trykt, og den endret da navn til 8. Mai. Avisen ble støttet økonomisk av tidligere NS-medlemmer. I 1952 ble avisen flyttet til Oslo. Den fikk ny redaksjon og kom nå ut med navnet Folk og Land. Folk og Land hadde nær tilknytning til Forbundet for Sosial oppreisning og seinere Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie, med disse to som aksjeeiere i aksjeselskapet Folk og Land. På 1950-tallet ble det drevet trykkeri, Sambandstrykkeriet, og på 1980-tallet forlag, AS Historisk Forlag, og eiendomsselskap, Historie-Hus AS. INOs boksamling ble gitt til Nasjonalbiblioteket."