Skoleforordningen av 1739 grunnla allmueskolen på landet. Plakat av 6.5.1741 opprettet skolekommisjoner på prestegjeldsnivå. Sognepresten var selvskreven formann inntil 1889-loven krevde at kommisjonens ordfører skulle velges. Skolekommisjonen skulle sette opp budsjett, likne utgifter på innbyggerne og legge fram regnskap for sognepresten. Først i 1959 kom den første fellesloven for skolen på landet og i byene. Skolekommisjonene ble kommunale ved formannskapslovene fra 1837. Det kombinerte formannskap ("skoleformannskap") ivaretok skolesakene fram til den nye skoleloven fra 1860. Da ble det lovbestemt at sognepresten skulle ha tilsyn med elevenes undervisning og han skulle være ordfører i skolekommisjonen. Ved skolelovene fra 1889 opphørte stiftsdireksjonen (biskop og skoledirektør) å være overordnet skolemyndighet; skoledirektøren ble da alene om overtilsynet. Skolekommisjonen skiftet navn til skolestyre, og skolestyrets formann skulle velges fritt blant skolestyrets medlemmer. Det ble bestemt at hver skolekrets på landet skulle ha et tilsynsutvalg, som fikk i oppgave å føre tilsyn med skolen og virke for orden og god skolesøking. Skolelovene fra 1936 opprettet lærerråd ved hver skole. Ved folkeskoleloven fra 1959 ble det åpnet for forsøk med 9-årig skole. Skolekommisjonens arkivmateriale inneholder, inntil landsskoleloven fra 1827 tok til å gjelde, utligning av skoleskatt, budsjettoppsett og regnskapsmateriale. Krav om føring av møtebøker og brevjournaler kom med denne loven. Fordi sognepresten var selvskreven formann i skolekommisjonen, kan en del av kommisjonens eldre arkiv (inntil 1890) ligge i prestearkivet. Siden 1881 sendte skolekommisjonen ut skjema til tilsynskommisjonen i stiftet om utgreiing av undervisningen til "abnorme" barn. Regnskaps- og kontrollbøker over fritt skolemateriell ble ført fra 1920-årene. Samtidig ble det innført protokoller for lærertilsettinger, læreroversikter og lærerkartotek. Elevoversikter ble vanlig på 1800-tallet. Meløy hadde i 1950/51 15 skolekretser:Øde(Reipå),Spildra,Neverdal, Glomfjord, Vassdal,enga, Støtt, Meløy, Bolga, Åmnes, Herstad, Halsa, Bjærang, Sneland, Åg med 881 barn, skal bygges skole med innternat på Mesøya.. 13 bokmålskretser med 577 elever, 3 Nynorskklaser med 164 elever. 20 lærere, 12 læreriner, 1 timelærer, 1 timelærerinne. 115 innlosjeres på eller ved skolen, 16 skolehus, 8 lærerboliger, 2 lærerinneboliger, skolejord 2. Lærersitvasjon 1/10-1950:25 med lærerskole,1 student,1 relskole, og 5 med ungdomskole.2 mistet posten for unasjonale holdninger under okkupsjon.Skolekretser:Bjærang,Bolga,Enga,Glomfjord,Grønøy,Halsa,Herstad,Meløy,Mesøy,Neverdal,Nordtun (Frikirken ville drive etter eget hode)Sneland,Spildra,Støtt,Vassdal,Ytre Holandsfjord,(tiligere Rendalsvik),Øde(Reipå)Åg,Åmnes.(Fra opplysninger samlet om skolene i Nordland av skoledirektøren i Nordland på 1950-tallet.)