Sjømannskirken kom til Le Havre ved Seinens munning i Normandie allerede i 1872. Som en av Europas største havner var Le Havre et viktig anløpssted for norske skip, og byen fungerte som innskipningshavn for Paris i tiden før Seinen ble oppmudret. Sjømannskirken hadde virksomhet her fram til 1992.Til tross for den gode beliggenheten fikk sjømannskirken i Le Havre stadig færre besøkende i 1970- og 1980-årene – hovedsakelig som følge av rasjonalisering og krise i norsk skipsfart i perioden. I 1991 ble sjømannskirken solgt. Året etter ble virksomheten nedlagt, og 120 år med norsk kirkehistorie i Le Havre var over. Helt siden Sjømannskirken etablerte seg i Le Havre i 1872 ble også Rouen besøkt av sjømannspresten når det var mange norske skip i havn. I 1889 åpnet organisasjonen også sjømannskirke i Rouen – som bistasjon til kirken i Le Havre. Sjømannskirken i Rouen ble nedlagt i 1954 på grunn av sviktende skipstrafikk. Sjømannsmisjonen ble grunnlagt i Bergen 31.8.1864 under navnet «Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmede Havne» Som navnet sier var foreningen i starten et tilbud til norske sjømenn på reise, men etter hvert er det blitt færre og færre norske sjømenn og sjømannskirkene er blitt drevet med tanke på fastboende nordmenn. Sjømannskirken er en frivillig organisasjon tilknyttet Den norske Kirken. I 2003 byttet organisasjonen navn fra Den norske sjømannsmisjon/Norsk kirke i utlandet til Sjømannskirken/Norsk kirke i utlandet. (Kilde: Sjømannskirken)