Falstad skolehjem eller Falstad Opdragelsesanstalt som det opprinnelig het, ble opprettet i 1895 av Stiftelsen Falstad med tilskudd fra Trondhjem Sparebank og Trondhjems Brændevinssamlag. I 1891 hadde gården Falstad blitt kjøpt av Trondhjems fengselsanstalt til bruk for formålet. Lov om behandling af forsømte barn av 6. juni 1896 fastsatte at det skulle være to slags skolehjem, stengere og mildere. Mens de strenge skolehjem skulle være forbeholdt barn som hadde gjort seg skyldig i grovere forbrytelser, skulle de mildere være forbeholdt ¿saadanne sedelig forkomne Børn, hvis forhold ikke har været af ..graverende Art¿. Ved kgl. res. 17.9.1900 ble Falstad Opdragelsesanstalt tillatt brukt som skolehjem for forsømte gutter. Det skulle ligge under tilsyn av Kirke- og undervisningsdepartementet. På grunn av økonomiske vanskeligheter overtok Staten ved Kirke- og undervisningsdepartementet, det økonomiske ansvaret for skolehjemmet fra 1.4.1901. Falstad gård ble kjøpt av Staten i 1910, og i 1912 endret anstalten navn fra opdragelsesanstalt til skolehjem. Falstad var planlagt som et mildere skolehjem der barna skulle oppdras ved å få regelmessig måltider, klær og passende veksling mellom arbeid og fritid. Etter en stor brann i 1921, ble det oppført en ny hovedbygning ¿ Falstad II ¿ som sto ferdig i 1928. Arkitekt for nybygget var Claus Hjeltne fra Trondheim. Hovedbygningen lignet stilmessig tyske tukthus fra 1800-tallet. Behovet for å kunne stramme inn på disiplinen førte til at det også ble oppført en særavdeling. Her kunne elevene i større grad isoleres og det var lettere å kontrollere og overvåke dem. Skolehjemmet fikk opprinnelig vesentlig elever fra Møre og Romsdal, Trøndelag og de nordligste fylkene, men utover på 1930-tallet kom elevene fra hele landet. Skolen var dimensjonert for vel 50 ungdommer, men det tok noen år før elevtallet ble så høyt. Ved inngangen til skoleåret 1897/98 var det opptatt 30 elver på skolen. Vel 20 år seinere i 1919 var elevtallet økt til 57. I følge Lov om behandling af forsømte barn var det tillatt å anbringe barn helt ned til en alder av 6 år på de mildere skolehjemmene. I de første åra skolen ble drevet var elevenes alder stort sett mellom 12 og 15 år. Alderen på elevene steig gradvis utover på 1900-tallet. Mens gjennomsnittsalderen i 1919 var 15 år var den økt til 16 ½ år i 1943/44. I 1941 ble største delen av skolen konfiskert av tyskerne som opprettet en fangleir der fram til 1945. Imidlertid fortsatte skolen virksomheten sin i ¿Øvergården¿ under hele krigen til tross for stadig trusler om utkastelse. Men fra skoleåret 1943/44 ble det ikke tatt opp nye elever før etter krigen. I dette skoleåret besto elevflokken av gjennomsnittlig vel 36 elever (noen ble skrevet ut i løpet av året). Etter at den tyske fangeleiren ble avviklet i 1945, ble de samme bygningene tatt i bruk av Fengselsstyret i Justisdepartementet som landsvikleir. Bygningene ble formelt tilbakeført til Kirke- og undervisningsdepartementet 1.2.1949. Fra 1945 ble skolen gradvis nedbygget. De siste 13 elever ble opptatt i løpet av første halvår 1946, men skrevet ut av skolen eller overført til andre anstalter i løpet av annet halvår samme år. Skolen ble midlertidig nedlagt 1. 1.1947 og formelt nedlagt i 1949. Nedleggelsen ble begrunnet med at mens det var lavt elevtall ved skolehjemmene i landet, var det stor mangel på skoler for evneveike. Etter en ombygging ble derfor Eknetun skole for elver med lærevansker åpnet i lokalene i 1951.