Fra starten av er møtereferat fra kommunestyremøtene skrevet i møtebøkene til formannskapet. Fra 1971 er møtebøkene til kommunestyret å finne under Hemsedal kommunestyre.

Kommunestyremøtene før 1971 er ført i møtebøkene til formannskapet. Se Hemsedal formannskap.

Hemsedal husstyre

Se også Hemsedal teknisk etat

Se også teknisk etats saksarkiv

Arbeidsmiljøutvalg (AMU) er et samarbeidsutvalg for å med hensikt i å bedre arbeidsmiljøet på en arbeidsplass. I et AMU sitter det med representanter fra både arbeidsgiver og arbeidstakere. AMU deltar i planlegging og organisering av helse, miljø og sikkerhet(HMS)-arbeidet. AMU kan utarbeide egne HMS-dokumenter for å ivareta helse, miljø og sikkerhet i arbeids- og læringsmiljøet. AMU er regulert i Arbeidsmiljølovens § 7-1. Kilde: Wikipedia

Inneholder blant annet regionplanråd, rådmannsforum og regionrådets edb-utval.

Mangler*

Kommunerevisoren i Hallingdal distrikt

Se fullstendig registrering under Gol kommune, arkiv 0617131.2 Hallingdal og Valdres, Kommunerevisjon IKS.

Skolestyret kunne nedsette underutvalg som stipendienemnder, byggenemnder, eksamensnemnder o.l. Etter eksamensnemnder vil en kunne finne forhandlingsprotokoller, sensurprotokoller, årsprøver, vitnemål og karakterlister. Kilde: Mykland og Masdalen: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Universitetsforlaget 1987, side 122.

Se i arkivet 0619222,1 PPT for Hallingdal under vertskommunen Ål (felles PPT for Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Nes, Flå). Fra 1992 er Hemsedal en del av PPT og OT Nedre Hallingdal sammen med Nes, Flå, og Gol.

Utskrift av møtebøker, budsjett, regnskap, årsmelding, saker m.m. står under Gol skulekontor.

Fra slutten av 1930-årene ble det mange steder opprettet ungdomsnemnder for å støtte ungdomsorganisasjoner og arbeidet for uorganisert ungdom. Der det ikke var slike nemnder, lå disse oppgavene til barnevernsnemnda. Mange kommuner oppnevnte også idrettsutvalg, etter at Statens Idrettskontor ble opprettet i 1946. Idrettsutvalget skulle bl.a. arbeide for at kommunen fikk tilstrekkelig med idrettsanlegg og administrere driften av disse. I 1950 ble Statens idrettskontor omorganisert til Statens Ungdoms- og idrettskontor, som i 1953 oppfordret kommunene til å opprette ungdoms- og idrettsutvalg. De gamle ungdomsnemndene og idrettsutvalgene ble dermed erstattet av et utvalg for både idretts- og ungdomssaker. Utvalgets oppgaver var som tidligere, med spesiell vekt på å søke om og fordele midler til de ulike organisasjonene, samt å få stillinger med ansvar for ungdoms- og idrettsarbeidet i kommunene. Fra 1970-årene ble disse utvalgene ikke lenger oppnevnt, og oppgavene ble i stedet lagt til nyopprettede kulturstyrer. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s 101

Friluftsloven av 28. juni 1957 fastsatte at kommunestyret kan opprette en friluftsnemnd. Nemnda skulle arbeide for å fremme friluftsformål innen kommunen, men kunne også pålegges andre oppgaver av kommunestyret. Kommunestyret kan kreve bompenger for ferdsel på privat vei. Grunneier kan kreve avgift for adgang til badested, teltplass m.v. Da kan friluftsnemnda bringe kommunestyrets vedtak inn for fylkesutvalget. i 1970-årene ble friluftsnemndas oppgaver lagt til kulturstyret, direkte eller som et underutvalg. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s. 102

Journal (1957-1976) for Hallingdal skulefilmsentral står med arkivene fra Gol kommune.

I starten Hemsedal husmorvikarnemnd, senere husmorvikar- og hjemmesykepleienemnd.

Jordmorvesen ble organisert ved reglement 21. november 1810. Hver kjøpstad skulle utgjøre et jordmordistrikt med minst en jordmor tilsatt på fast lønn og betalt av kemnerkassen. Ifølge jordmorreglementet av 1810 skulle fogden og distriktslegen føre tilsyn med jordmorvesenet. Jordmorloven av 1898 bestemte at sunnhetskommisjonens ordfører skulle føre tilsyn med jordmødrenes virksomhet og de kunne pålegge jordmødrene å avgi fødselsmeldinger. Jordmoren var pålagt å føre protokoll over samtlige fødsler, Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987, s 178, 180 191

Tidligere kalt Hemsedal fabrikktilsyn.

Inneholder møtebøker for bygningsrådet frem til 1983. Brevjournaler og korrespondanse, samt møter etter 1983, står under arkivet Hemsedal teknisk etat.

Sjå arkivet Teknisk utval i Hallingdalregionen som står under Gol kommune.

Denne komiteen var nedsatt av formannskapet/kommunestyret, og forberedte veisaker som skulle behandles i formannskapet og kommunestyret.

Hemsedal kommunale el-forsyning 1936 - 1992. Vart delt i Hemsedal elektro og Hemsedal energi frå 1993 - 2011/2012

Næringsnemndene ble avskaffet ved Jordstyreloven av 1920. I stedet skulle det velges jordstyre med jordbrukskyndige medlemmer i hvert herred eller sogn. Jordstyret skulle tilsette det nødvendige personale til å planlegge og kontrollere jorddyrkingsarbeidet i herredet. Jordloven av 1928 bestemte at jordstyrets avgjørelser kunne bringes inn for en ankenemnd. Departementet utnevnte formann og fylkestinget valgte medlemmene. 1928-loven forpliktet herredskommunen til å stille jord til rådighet for bygdefolk som manglet eller hadde lite jord. Etter 1945 ble det vanlig at jordstyret uttalte seg i konsesjonssaker - dette ble lovfestet av konsesjonsloven i 1974. Jordloven av 1928 ble fra 1. januar 1956 erstattet av jordloven av 1955. Loven gjaldt ikke bykommuner. Bygningsloven av 1965 bestemte at jordloven skulle gjelde for hele landet med unntak av områder som i stadfestet reguleringsplan var regulert til byggeområder, friområder o.l. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.

Landbruk- og kulturutvalg fra november 1995 under LMN

Viltloven av 1951 bestemte at det vanligvis skulle velges en viltnemnd i herredene. Viltnemnda skulle arbeide for et fornuftig viltstell og søke å legge forholdene til rette for utnytting av jakt og fiske som næring. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.

Se i arkivet 0620814 Konfliktrådet i Hallingdal under Hol kommune (felles konfliktråd for Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes og Ål

Med folkeregisterloven av 1905 fikk kommunene adgang til å opprette register over innbyggerne. Loven ga anledning til å holde årlige folketellinger. Under okkupasjonen 1940- 1945 ble det gitt en rekke ordrer om folkeregistrering. Ordrene førte til at alle kommunene fikk egne folkeregisterkontor. Først ved lov av 15. november 1946 ble ordninga med kommunale folkeregister legalisert. Folkeregistra var kommunale til utgangen av 1964. Fra 1. januar 1965 gikk de ved lovendring av 1963 over til staten og ble lagt under Skattedirektøren. Kilde: Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap; Kommunene." Side 50-51. Universitetsforlaget, 1987.