Drammen innrulleringsdistrikt bestod av innrulleringskretsene i Buskerud, Vestfold og Telemark. Grunnlaget for et innrulleringsvesen for utskriving av sjøfolk til flåten ble lagt med forordning 16.10.1703. Landet ble delt i 6 innrulleringsdistrikter, ledet av en innrulleringssjef i hvert distrikt, et av disse distriktene var Bragernes (Drammen). Opp gjennom årene kom en rekke lover og bestemmelser, som regulerte dels organisasjon og distriktsinndeling. Etter kgl. res. 23.05. 1859 omfattet Drammen innrulleringsdistrikt 12 underliggende innrulleringskretser; 1. Drammen (som bestod Drammen kjøpstad og tinglagene Hurum, Røyken, Lier og Eiker). 2. Svelvik, 3. Holmestrand, 4. Horten, 5. Tønsberg, 6. Sandefjord, 7. Larvik, 8. Skien, 9. Porsgrunn, 10. Brevik, 11. Langesund 12. Kragerø. Ved bestemmelse 24.09.1868 ble et nytt innrulleringsdistrikt opprettet med sjef i Arendal, og dette distriktet fikk tillagt kretsene Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Kragerø fra Drammen distrikt. I 1889 gikk Svelvik krets inn i Drammen krets. Lov om verneplikt og utskrivning 19.07.1910 la innrullering og utskriving av både land- og sjøvæpningen inn under krigskommissærer. Som en følge av dette ble embetene som innrulleringssjefer opphevet med virkning fra 01.01.1911 (jfr. kgl. res. 11.11.1910). Det nye mønstringsvesenet fortsatte imidlertid etter samme modell som det tidligere innrulleringsvesenet, men nå med hovedsaklig sivile oppgaver i stedet for militære. Som et resultat av I 1911 gikk mønstringsvesenet over fra Forsvarsdepartementet til Handelsdepartementet. I 1926 ble Arendal distrikt lagt ned og kretsene Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Kragerø tilbakeført til Drammen distrikt. Mønstringsvesenet ble nedlagt i 1948 og mange av oppgavene ble overført til sjømannskontorene. Det ble opprettet sjømannskontorer i Tønsberg, Sandefjord og Porsgrunn.