Overhoffretten ble opprettet ved forordning 14.3.1666. Den erstattet den norske herredagen og ble høyeste domstol i Norge. Øverste rettsinstans i Danmark-Norge i tiden fram til 1814 var imidlertid Høyesterett i København (opprettet 1661). Fra Overhoffretten kunne bare saker som gjaldt en viss verdi eller liv og ære appelleres til Høyesterett. Overhoffretten var en kollegial domstol som i alt besto av ni medlemmer. Foruten preses eller visepreses (stattholderen, visestattholderen eller stiftamtmannen i Kristiania) og justitiarius (formann) besto retten av tre høyere embetsmenn og noen oppnevnte lagmenn. Retten var beslutningsdyktig når femmedlemmer - assessorer - var til stede. Fra lagtingene og rådstuerettene kunne alle saker - både sivile og kriminelle - innankes for Overhoffretten, men straffesakene hadde fortrinnsrett. Når en sak var appellert til Overhoffretten, ble partene stevnet til å møte til fastlagt tid. Overhoffretten trådte sammen én gang om året i Kristiania. For å gjøre rettsvesenet enklere og hurtigere å komme igjennom ble Overhoffretten sammen med lagtingene og rådstuerettene avskaffet ved forordning 11.8.1797. I deres sted trådte stiftsoverrettene, én i hver av de fire stiftsbyene.