Lillehammer med Vingnes fikk status som kjøpstadsanlegg ved lov av 07.08.1827. Grensene for anlegget ble bestemt ved kgl. res. av 07.07.1828. Deler av gårdene Vingnes, Lillehammer, Sorgendal, Lysgård, Bue, Nyhus, Suttestad, Skjellerud, Holme, Breiseth og Roen ble dratt inn under kjøpstadens grenser. Anlegget fikk status som kjøpstad 08.09.1842 under navnet Lillehammer. Nye grenser for byen ble fastsatt ved kgl. res. 05.04.1843. Byen skulle iflg. loven ha egen jurisdiksjon. Sorenskriveren i Søndre Gulbrandsdalen sorenskriveri skulle utføre magistratens, byfogdens og politimesterens forretninger i byen iflg. kgl. res. 03.08.1843. Fogdeforretningene, som tidligere var ivaretatt av fogden i Toten, skulle også overtas av sorenskriveren. Sorenskriveren var politimester i Lillehammer til 01.01.1890 da politiets oppgaver ble lagt til fogden i Sør-Gudbrandsdal. Lov om utvidelse av Lillehammers grenser kom 06.07.1905 (nr. 3). Grensereguleringen ble foretatt i 1906. Loven om omordning av det sivile embetsverk av 21.07.1894, trådte i kraft 20.10.1909 for Kristians Amts (Oppland fylke) vedkommende. Som følge av denne ble byfogdembetet nedlagt og byfogdens oppgaver lagt til Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete. Politimesterembetet i Lillehammer, som siden 01.01.1890 var bestyrt av fogden i Sør-Gudbrandsdal, ble også nedlagt. Gudbrandsdalen politimesterembete ble opprettet i 1909.