Som følge av nedbrenning og bombing i Finnmark og Nord-Troms fra oktober 1944 til mai 1945 ble mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen brent og ødelagt. Mens tyskerne sprengte og brente, ble bombingene foretatt av blant annet russiske styrker. Helt øst i Finnmark ble steder som fiskeværene Båtsfjord, Bugøynes og Hamningberg og de delene i Vadsø og Sør-Varanger som ikke ble bombet, bevart. Sivilbefolkningen på nær 60 000 ble også forsøkt tvangsflyttet sørover, men omkring 25 000 gjemte seg bort til fjells og i utmark fra de tyske soldatene hadde evakuert til områdene ble frigjort av russiske styrker eller av norske politistyrker. Juni 1945 ble det statlige organet, Finnmarkskontoret med ansvar for gjenoppbyggingen av Finnmark opprettet. I slutten av juni 1945 ble det utstedt en innbydelse i Vadsø og Sør-Varanger til å danne en frivillig velferdsforening som skulle hjelpe til med gjenreisningen av fylket. I løpet av kort tid meldte 150 personer sin interesse for foreningen. Et orienterende møte ble avholdt i Vadsø den 10. juli 1945. På dette møtet ble det valgt et arbeidsutvalg på fire medlemmer: skolebestyrer R. Rasmussen, Aldrik Seppelæ, Johs. Helfjord og som kasserer Otto L. Eriksen. Disse skulle fortsette tegningen av medlemmer, utarbeide forslag til lover og å sammenkalle til konstituerende generalforsamling. Arbeidsutvalgets arbeid ble i midlertidig en del forsinket på grunn reisevansker og manglende postgang. På det første møtet den 18. september 1945 ble Erling Bjørgan fra Vadsø oppnevnt til ny formann. B. Carstens fra Vadsø og Andreas Vorren fra Neiden ble varamenn. Helge Vorren fra Salttjern overtok kasserervervet inntil videre. 18. november 1945 ble Selskapet Finnmarks Vel endelig stiftet i et konstituerende møte som ble holdt i Vadsø. Arbeidsutvalgets forslag til lover ble enstemmig vedtatt. Et ny styre ble valgt med følgende sammensetning: Erling Bjørgan som formann, Rudolf Olsen fra Vardø som nest formann og Helge Vorren som kasserer. De andre medlemmer i styret var fru Hustad fra Kjøllefjord og lensmann Georg Næss fra Karasjok, Fru Therese Heitmann fra Alta og ordfører Albriktsen fra Hammerfest. Foreningen skulle virke for Finnmarks snarlige gjenoppbygging og den kulturelle utvikling «ved å spredning av god lektyre, brosjyrer og ved foredrag og virke for opprettelse av biblioteker så vidt mulig i alle bygder og på større steder slik at all gagnlig lektyre kan bli tilgjengelig for flest mulig». I arbeidsplanen sto det blant annet om utbygging av organisasjon, gjenreisningen, kommunikasjoner, undervisning, biblioteksaken, skogsaken og opplysningsarbeid. Av de viktigste sosiale tiltak som selskapet hadde på programmet var elektrisitet, vannforsyning, vegspørsmål, kommunikasjoner og bedre skoler.