Det ble tidlig erkjent at det var en samfunnsoppgave å dra omsorg for de som ikke kunne sørge for seg selv, og som falt utenfor det private omsorgsnettet. Lenge var dette en begrenset oppgave som fra midten av 1700-tallet ble søkt løst ved hjelp av et fattigvesen.Fattigkommisjonens viktigste oppgaver var å sette opp budsjett, bestemme hvilke personer som skulles ytes understøttelse og i hvliken form, og se til at vedtaket ble satt ut i livet. Til dekning av fattigvesenets utgifter skulle kommunestyret bevilge de nødvendige midler. Før 1837 var det var det ofte sognet som utgjorde fattigkommunen, etter 1837 skulle fattigkommunen normalt tilsvare formannsskapsdistriktet eller prestegjeldet. Kilde: Mykland og Masdalen 1987