Frem til i dag er det klar kontiunitet i skattevesenets utvikling fra det først ble organisert i de enkelte byene, slik det viser seg i Christian V`s Norske Lov i skole- og fattigkommunenenes praksis fra 1700-tallet av. Utover 1800-tallet gikk utviklingen frem mot ens skattelover for alle byer og alle landdistrikter slik de ble vedtatt i 1882 og 1911. I hovesak er disse fortsatt gjeldende. Grunnstrukturen har vært at skatten skal skulle utlignes av en kommisjon eller nemnd, at det skulle være adgang til å klage, og at det skulle finnes en sikkerhet i form av et kontrollapparat. Etter 1814 ble likningsapparatet gitt en fastere utforming for å kunne utlikne statsskatt. I byene ble det før 1837 utliknet byskatt, skoleskatt og fattigskatt samt i visse tilfeller enkelte særskatter. På landet ble fattig- og skoleskatten utlignet av fattig- og skolekommisjonene, mens øvrige skatter ble innkassert av fogden eller hans representant, lensmannen. Formannskapslovene av 14.01.1837 sa hverken for by eller land noe uttrykkelig om utlikning av skatt på kommunens innbyggere. Kilde: Mykland og Masdalen 1987