Formannskapslovene ble innført i 1837. Lovene var resultatet av en politisk drakamp mellom en overklasse av embetsmenn, og en stadig mer bevisst bondestand som ønsket lokalt selvstyre. Med innføringen av formannskapslovene fikk stemmeberettigede i de nye kommunene muligheten til å velge hvem som skulle styre lokalt, gjennom formannskap og kommunestyre.(Kommunestyre ble tidligere omtalt som representskapet). Formannskapet var et selvstendig organ som var overordnet kommunestyret. Formenn og kommunestyremedlemmer skulle velges hver for seg. Ordføreren ble valgt av formannskapet.Tallet på formenn kunne på landet variere fra 3 til 10, mens tallet på kommunestyremedlemmer skulle være tre ganger tallet på formenn. Fattigomsorg og skolestell dominerte den kommunale aktivitet. I perioden etter 1850 ble de kommunale oppgavene utvidet. I 1879 ble kommunestyret overordnet formannskapet, og sentrale oppgaver ble dermed overført fra formannskap til kommunestyre. Dette gjaldt valg av ordfører, samt revisjon og godkjenning av kommunens regnskaper. Etter 1896 skulle formannskapet velges innenfor kommunestyret. Stemmerettsutvidelse 1896...... Kilde: Mykland og Masdalen, "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987 og Næss, Hovland, Grønlie, Baldersheim, Danielsen "Folkestyre i by og bygd: Norske kommuner gjennom 150 år." Universitetsforlaget 1987